Den 4. januar måtte den 27 år gamle Holly Butcher fra Grafton, New South Wales i Australia dessverre gi tapt for kampen mot Ewings Sarkom som er en sjelden kreftform som angriper knoklene i kroppen.

Innen hun døde rakk hun imidlertid å skrive et avskjedsbrev til verden, som hun med hjelp av familien fikk publisert på facebook. Innlegget er per i dag delt mer enn 80 000 ganger, og har over 110 000 reaksjoner.

Slik starter hun innlegget:

«Det er merkelig å skulle innse og akseptere at du skal dø. Kun 26 år gammel. Det er noe du ikke går rundt og tenker på, og som du helst vil overse. Dagene suser forbi, og du forventer at slik vil det fortsette. Inntil det uventede skjer. Jeg har alltid trodd jeg skulle bli gammel, rynket og grå. Jeg skulle få meg en fin familie (med mange barn). Jeg planla å bygge opp alt dette med mitt livs utkårede. Jeg ville det så mye at det gjør vondt».

«Men sånn er det nå en gang i dette livet. Det er skjørt, verdifullt og uforutsigbart. Hver dag er en gave, ikke en rettighet.

Jeg er 27 år nå. Jeg vil ikke forlate dette livet. Jeg elsker mitt liv. Jeg er lykkelig. Jeg må fortsette å finnes, for mine nære og kjære. Men jeg har mistet kontrollen, jeg kan ikke styre dette.

Jeg skriver ikke dette fordi jeg frykter døden. Jeg liker det faktum at vi for det meste er uvitende og ikke tenker på det uunngåelige. Det føles tungt i blant siden døden er et tabu som behandles som om det aldri kommer til å skje noen av oss. Det har vært litt tøft.

Men jeg vil bare at vi mennesker skal slutte å uroe oss over de mindre ting i livet og huske at vi alle en gang skal ta farvel, så prøv å få det meste ut av livet og sørg for at du har det bra. Kutt ut all unødvendig drittprat!

Jeg har skrevet ned mange av mine tanker og har hatt en del tid til å fundere over livet de siste månedene. Naturligvis er det midt om natten de fleste tankene dukker opp i hodet.

Når man klager over dumme ting (noe jeg har lagt mye merke til de siste månedene), så tenk heller på noen som har betydelige problemer. Vær takknemlig for dine små bekymringer i hverdagen og kom over dem. Det er greit å innrømme at noe er irriterende, men ikke fokuser på det eller la det påvirke andres liv negativt.

Når du føler for det, så gå ut og ta en dyp innånding og kjenn den friske luften i lungene. Se hvor blå himmelen er og hvor grønne trærne er. Det er så vakkert. Tenk hvor lykkelig du er for å kunne gjøre nettopp det – puste. Du har kanskje sittet i bilkø i dag, eller sovet dårlig i natt fordi dine vakre barn holdt deg våken, eller kanskje frisøren klipte håret ditt for kort. Kanskje falt de nye falske neglene av, dine bryster er for små, eller kanskje du har cellulitter på rumpa og magen litt rund.

Men slipp taket i alt det der. Jeg sverger, du kommer ikke til å tenke på disse tingene når du vet du skal dø. Det hele er så ubetydelig når du kikker på livet som helhet. Jeg kikker på min kropp og ser hvordan den forfaller – rett foran øynene mine.

Det er ingenting jeg kan gjøre med det, og det eneste jeg ønsker meg nå er å kunne få en enkelt fødselsdag eller jul sammen med familien, eller bare en dag sammen med min partner og hund. Bare én dag til!

Jeg hører folk som klager over hvor forferdelig jobb de har, hvor slitsomt det er å trene – vær glad for at du fysisk er i stand til det. Arbeid og trening kan være trivielt – inntil kroppen ikke lenger lar deg gjøre noen av delene!

Jeg forsøkte å leve et sunt liv, det var min store lidenskap. Sett pris på din gode helse og at kroppen fungerer, selv om du ikke har den perfekte figur. Nyt og omfavn hvor fantastisk det er. Tren den og gi den næring med sunne matvarer, men bli ikke besatt av den.

Husk at det finnes flere ting ved trening som gjør at du har det bra, ut over en levtrent kropp. Det fungerer like bra for den mentale, følelsesmessige og åndelige lykken også. Du kommer til å innse hvor ubetydelig og uviktig det er å ha den perfekte kroppen som mange viser frem i sosiale media. Ser du noe som støter deg så fjern dem fra vennelisten. Venn eller ikke, vær hensynsløs – for din egen skyld!

Vær takknemlig for hver dag du ikke har vondt – selv de dagene du er syk med influensa, har vondt i ryggen eller har forstuet en ankel. Aksepter at det kan føles som et helvete, men vær takknemlig for at det ikke er livstruende og kommer til å gå over.

Klag mindre på andre – og hjelp hverandre mer!

Gi, gi, gi! Det er sant at du får mer lykke av å gjøre ting for andre enn å gjøre dem for deg selv. Jeg ønsker nå jeg gjorde det mer.

Siden jeg ble syk har jeg truffet de mest utrolige og vennlige mennesker, og jeg har mottat de mest gjennomtenkte og kjærlige ord og støtte fra min familie, venner og fremmede. Mer enn jeg noensinne vil kunne gi tilbake. Jeg kommer aldri til å glemme det og vil være evig takknemlig for alle disse menneskene.

Det er unaturlig å bruke penger – når du dør. Det er ikke akkurat tiden for å kjøpe materielle ting som du vanligvis gjør. Som for eksempel nytt tøy. Det gjør at du tenker over hvor dumt det er å bruke så mye penger på nytt tøy og ting i livet.

Kjøp noe til en venn i stedet for enda et nytt sett klær, skjønnhetsprodukter eller smykker. Ingen bryr seg om du går i det samme to ganger, og det føles godt. By noen ut på middag, eller enda bedre, inviter dem hjem. By på en kopp kaffe, kjøp en blomst, spander en massasje, eller et lys. Fortell dem at du elsker dem.

Sett pris på andres tid. La dem ikke vente på deg bare fordi du somler. Vær tidlig ute og sett pris på at dine venner vil dele sin tid med deg. Ikke la dem vente. Det gir deg også respekt! Amen søster!

I år ble familien enige om ikke å gi noen gaver, selv om juletreet så ganske så trist og tomt ut. Det var fint å ikke ha noe kjøpepress, men heller kunne skrive et hyggelig julekort til hverandre. Forestill deg at familien min skulle kjøpe meg en gave – en gave de vet de selv skulle overta. Rart! Det kan virke kjedelig, men disse julekortene betyr langt mer for meg enn et impulskjøp. Det var også lettere hos oss ettersom det ikke er noen barn der. Uansett, det jeg vil si er at ikke er nødvendig med julegaver for å skape en meningsfull jul. Vi fortsetter.

Bruk pengene dine på opplevelser. Eller, i det minste, ikke gå glipp av opplevelsene, bare fordi du har brukt alle pengene dine på materiell dritt!

Sørg for å ta den utflukten til stranden – den du til stadig utsetter. Dypp føttene i vannet og grav tærne ned i sanden. Kjenn vannet i ansiktet.

Bli ett med naturen.

Forsøk å nyt bare det å være til. Fremfor å oppleve verden gjennom skjermen på mobiltelefonen.

Livet er ikke ment å skulle leves gjennom en skjerm. Heller ikke det perfekte. Nyt øyeblikket folkens! Ikke forsøk å leve det for andre.

Et retorisk spørsmål; er alle de timene du bruker på å fikse håret virkelig verdt det? Jeg har aldri forstått det.

Stå tidlig opp og lytt til fuglene samtidig som du nyter de flotte fargene i soloppgangen.

Lytt til musikk, jeg mener virkelig lytt! Musikk er terapi. Gammelt er best.

Kos hunden din. Herregud, jeg kommer til å savne det.

Snakk med vennene dine. Legg bort telefonen. Har de det bra?

Reis hvis du vil. La vært hvis du ikke vil

Arbeid for å leve, ikke lev for å arbeide.

Helt alvorlig, gjør det som gjør deg lykkelig.

Spis kake, ikke føl skyld.

Si nei til ting du ikke vil gjøre.

Ikke la deg presse til å gjøre hva andre mennesker mener er et meningsfylt liv – du kan ha en middelmådig liv, og likevel trives med det!

Fortell dine nære og kjære at du elsker dem – så ofte du får sjansen. Elsk dem med alt du har.

Husk også at om noen gjør det ulykkelig, så har du selv makten til å endre det – på jobb eller i kjærlighet – eller hva det nå kan være. Våg å ha mot til å endre. Du vet ikke hvor mye tid du har på denne jord, så sløs den ikke bort på å være ulykkelig. Jeg vet at folk sier det hele tiden, og det kunne ikke være mer riktig!

Uansett, dette er bare noen råd fra en ung jente. Følg dem eller la vær, det er det samme for meg!

Og, en siste ting! Hvis du kan, så gjør en god gjerning for menneskeheten (og meg) – og begynn å gi blod. Regelmessig! Det får deg til å føle deg bra og har den fordelen at du er med på å redde liv. Jeg synes det er noe som ofte glemmes, men hver enkelt donasjon kan faktisk redde hele tre liv! Det er en enorm forskjell du kan gjøre for hver enkelt person, og prosessen er enkel.

Blodgivning (flere poser enn jeg kan telle) har bidratt til å holde meg i live et ekstra år – et år jeg kommer til å være evig takknemlig for at jeg fikk tilbringe på jorden med min familie, mine venner og min hund. Et år som har vært det beste i mitt liv.

Til vi møtes igjen …

Hol

Love

Del gjerne hvis du vil andre skal lese dette gripende avskjedsbrevet fra en ung kvinne som burde hatt livet foran seg. Ikke bak seg.