I dag trenger nesten en fjerdedel av alle barn spesialpedagogisk oppfølging. Forsker setter spørsmålstegn ved dagens skole.
Espen Schaanning tilhører en forskningsgruppe ved Universitetet i Oslo som studerer den nordiske barndommen. De har nettopp gitt ut boken «Til alle barns beste?» Der har han gått gjennom rammeplaner og andre offisielle tekster som sier noe om gjeldende idealer for skolen og barnehagen blant politikere og skolebyråkrater. Det skriver Forskning.no.
Espen Schaanning nevner spesielt tre ting beskriver den rådende skolepolitiske ideologien i dag: Mer læring. Tilpasset opplæring. Tidlig innsats. Han mener dette fører til barnehager og skoler der barna hele tiden må vurderes, testes og måles.
Barna er den nye oljen
«Analysen viser tydelig at norske politikere, fra høyre til venstre i politikken, tenker på våre barn som den nye oljen», sier Schaanning til Forskning.no.
«Når olja tar slutt, skal vi leve av kunnskap. Dette skal realiseres gjennom våre barn, som blir utsatt for et sterkt læringspress. Dette presset strekker seg nå helt ned i barnehagen», sier han videre, og spør om det finnes andre måter å tilbringe barndom og ungdomstid på.
«Hva slags liv ønsker vi at våre barn og ungdommer skal ha? Finnes det ikke andre måter å tilbringe barndommen og ungdomstiden på enn å arbeide med voksenpålagte skolefag?»
Føler de ikke strekker til
Schaanning mener intensjonene er gode, men at det slår feil ut i praksis.
«Intensjonene er gode. Vi skal ta vare på dem som sliter. Men hva sier det om skolesystemet vårt når nesten en fjerdedel av alle barn trenger spesialpedagogisk oppfølging? Hvorfor produserer dette systemet så mange «avvikende» barn? Og hva gjør det med alle disse fem- og seksåringene som møter på skolen og får beskjed om at de ikke strekker til», spør han.
Stiller krav vi vet barna ikke klarer
Han mener hele skoleløpet er bokstavelig talt et løp, der man differensierer elevmassen, og det blir stilt innholdsmessige krav som vi vet at ikke alle vil kunne klare. Tilbake står det mange tapere. De som ikke klarer å nå de høye kompetansemålene som skolen har satt.
«Vil du bli frisør, må du nå mål innen praktisk matematikk og du må kunne regne ut både kvadratrøtter og potenser. Og for å bli lege må du ha en sekser i historie. Dette er meningsløse krav som ikke har noe med disse to yrkene å gjøre», sier han.
Hva mener du om dagens kompetansemål i skolen? Bruk kommentarfeltet vårt på Facebook for å si din mening!