Anne C. Olsen 
Har du hatt sene kvelder og late morgener i ferien er du ikke alene. Det å finne tilbake til døgnrytmen er et samarbeid mellom hjernens indre klokke og ytre faktorer.
De fleste celler i kroppen er utstyrt med klokkegener, slik at aktiviteten reguleres til en rytme på 24 timer.
– Klokkegener har ansvar for ulike ting i kroppen. For eksempel nedbrytning av alkohol i leveren, urinproduksjon, våkenhet og hjerterytme. En lang rekke fysiologiske faktorer blir regulert av døgnrytmer, sier sier overlege Klaus Martiny fra Psykiatrisk Center København til nettstedet Forskning.no.
Han presiserer samtidig at dette ikke er noen presis klokke. Den må reguleres av ytre signaler.
Det viktigste yrte signalet er lys. Når konglekjertelen får et signal om at det er lite lys, øker den melatonin-produksjonen. Melatonin gjør at vi kjenner oss søvnige.
Derfor anbefaler Martiny at vi får nok dagslys hver dag. Minst to timer, helst tidlig eller midt på dagen.
– Det nest viktigste er sosial kontakt. Det at man møter andre mennesker. Det kan være å snakke i telefon eller sende en sms, men det beste er å møte folk, sier Martiny.
Den kronobiologiske forskningens grunnlegger, Jürgen Aschoff, viste i et forsøk fra 1971 at sosial kontakt kan kompensere for mangelen på lys.
Også måltider og trening påvirker døgnrytmen.
Men måltider er en faktor som det har blitt forsket lite på.
– Vi antar at kosthold har en betydning for døgnrytmen. Antagelig ligger betydningen i strukturen i å spise på bestemte tidspunkter, sier Klaus Martiny.
Trening motvirker depresjon og Martiny påpeker at det vet vi at kan påvirke døgnrytmen.
Hans fire råd for mer energi er nok lys, nok sosial kontakt, nok trening og måltider til faste tider.