Anne C. Olsen 
Barn som fødes to-tre måneder for tidlig skilles vanligvis fra sin mor de første timene etter fødsel. – Det beste for mor er å kunne holde sitt eget barn så tidlig som mulig, sier leder av et nytt forskningsprosjekt ved Universitetet i Agder og Sørlandet sykehus.
– At hudkontakt mellom nyfødte og mor er viktig, er ikke noe nytt. Men ny forskning viser at tidlig hudkontakt har mange psykiske og fysiske fordeler, sier førstelektor Anne Marit Føreland ved Institutt for helse- og sykepleievitenskap ved Universitetet i Agder.
Verdens Helseorganisasjon har gitt retningslinjer for å fremme tidlig hudkontakt mellom mor og barn.
Organisasjonen har likevel vært restriktiv med å anbefale dette for barn som fødes for tidlig, blant annet fordi det hersker tvil om barna er stabile nok. Det kreves også mye utstyr for å få dette til.
– Det er to parter involvert her
Føreland og kollegene er med på et stort forskningsprosjekt, koordinert fra St. Olavs hospital, hvor hensikten er å undersøke effekten av tidlig hudkontakt mellom mor og for tidlig fødte barn rett etter fødsel. Her måles barnas oksygenmetning, blodsukkerverdier og lignende. Men de kjente på at ikke alle svarene kunne bli hentet fra tallmaterialet.
– Vi ville også gjennomføre en kvalitativ studie på hvordan mor opplever å få ha barnet sitt hud mot hud i en slik situasjon. Det er jo to parter involvert her, og den store studien ble utdypet ved å også belyse mors opplevelser, sier Føreland.
De har sett på fødsler som skjer i fra uke 28 til 32 av svangerskapet, altså to til tre måneder for tidlig. En slik fødsel er en stor påkjenning, og veldig stressende for både mor og barn.
Svært mange slike fødsler skjer med keisersnitt, og vanlig praksis er å overføre barnet til kuvøse etter at barnet er stabilisert. Det kan gå lang tid før mor og barn gjenforenes, da den tidlige fødselen ofte er på grunn av sykdom hos mor.
Deres kvalitative studie involverte ti fødsler, hvor en gruppe fikk vanlig behandling og en annen fikk ha barnet hud mot hud innen én time etter fødsel. I kontrollgruppen Føreland og kollegene undersøkte tok det mellom to til 30 timer før mor og barn ble gjenforent.
Best med hud mot hud
Etter fødslene ble mødrene intervjuet om sine opplevelser. Det er dette som danner grunnlaget for den kvalitative studien.
– Begge gruppene av mødre hadde et dypt behov for å vite at det gikk bra med barnet deres. Det var også klart at det å kunne få barnet hud mot hud ga den aller beste tilbakemeldingen til mor om hvordan barnet hadde det. Det er jo noe helt eget å kunne bruke alle sine sanser. Mødrene opplevde at tidlig hudkontakt fremmet tilknytning til barnet, og ga en følelse av velvære, sier Føreland.
Det er flere praktiske utfordringer med å få til tidlig hudkontakt mellom mor og for tidlig fødte barn.
Atskillelsen som i dag praktiseres på norske sykehus blir gjort av praktiske hensyn, og her håper Føreland at deres forskning kan føre til endringer.
Bilder og informasjon hjelper
– Alle mødrene som ble skilt fra barnet opplevde det som utfordrende. Det hjalp å se bilder fra nyfødtintensiven og å få informasjon, men det var best å kunne holde sitt eget barn tidlig. Fars tilstedeværelse hos mor og det nyfødte barnet var også vesentlig, både hos de som fikk ha familien samlet og de som var adskilt, sier Føreland.
Tidlig hudkontakt er et viktig forskningsområde internasjonalt, og Føreland og kollegene skal presentere sine funn på en konferanse i Spania i november.
I tillegg til å endre praksisen på sykehusene, kan forskningen også få konsekvenser for hvordan man bygger sykehus i fremtiden.
– I dag har mange sykehus lang avstand mellom fødeavdelingen og nyfødtintensiv avdeling. Det gjør det vanskeligere å innføre endringene vi forsker på. Det skal jo være praktisk mulig å få til. Vi håper at forskningen vår kan bidra til å inspirere andre, sier Føreland.