Forskere avslører en uventet sammenheng mellom røyking og denne sykdommen

324

I flere tiår har forskere undret seg over en tilsynelatende paradoksal observasjon: Røykere ser ut til å ha lavere risiko for å utvikle Parkinsons sykdom. Men før du tenner en sigarett i håp om å beskytte deg, la oss dykke dypere inn i dette mysteriet.

Røyking og Parkinsons: Hva sier forskningen?

Epidemiologiske studier har konsekvent vist en omvendt sammenheng mellom røyking og Parkinsons sykdom. En metaanalyse publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening rapporterte at røykere hadde 60 % redusert risiko for å utvikle Parkinsons sammenlignet med ikke-røykere

Lignende funn er rapportert i andre studier, som indikerer at røykere har omtrent halvparten så stor risiko for Parkinsons sykdom som ikke-røykere. (Kilde: NTNU)

Mulige forklaringer: Nikotin som nevrobeskytter?

En hypotese er at nikotin, en hovedkomponent i tobakksrøyk, kan ha en beskyttende effekt på dopaminerge nevroner i hjernen, som er de cellene som degenererer ved Parkinsons sykdom. Dyrestudier har vist at nikotin kan redusere tapet av disse nevronene, noe som potensielt kan forklare den reduserte risikoen hos røykere.

Er det hele bildet?

Til tross for disse funnene, er det viktig å merke seg at røyking er forbundet med en rekke alvorlige helseproblemer, inkludert hjerte- og karsykdommer, lungekreft og kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS)

Derfor er det ikke tilrådelig å begynne å røyke som en forebyggende strategi mot Parkinsons sykdom.

En annen teori er at personer som er predisponert for Parkinsons sykdom kan ha personlighetstrekk som gjør dem mindre tilbøyelige til å begynne å røyke. Studier har antydet at individer med en såkalt «parkinsonistisk personlighet» – preget av forsiktighet og lav risikotaking – er mindre sannsynlige til å adoptere røykevaner.

Selv om det er fascinerende at røyking ser ut til å redusere risikoen for Parkinsons sykdom, oppveier de negative helseeffektene av røyking langt denne potensielle fordelen. Forskning på dette området kan imidlertid føre til nye innsikter i sykdommens mekanismer og potensielle behandlingsstrategier.