Forskere: Denne bønna bør nordmenn spise – er full av proteiner og antioksidanter

195

De ser kanskje beskjedne ut – men åkerbønnene kan vise seg å være blant våre viktigste fremtidige matplanter. Forskere mener nemlig at disse små bønnene bør få en helt ny plass på norske middagsbord.

Åkerbønna, som i dag stort sett brukes som dyrefôr, viser seg å være både næringsrik, lettdyrket og full av proteiner, vitaminer, antioksidanter og fiber.

Forskerne Anne Kjersti Uhlen og Sissel Torre ved NMBU mener den er perfekt for norske forhold.

– Åkerbønna trives godt i klimaet vårt. Vi har testet den i Agder, Rogaland, Trøndelag og Viken – og vi tror også det er mulig å dyrke den enda lenger nord, sier Uhlen til forskning.no.

Den vokser raskt, gir flere avlinger per sesong, og tåler norske værskifter. I tillegg er den overraskende god på smak.

– Den er ganske mild. Den smaker for eksempel mindre enn erter, forteller Uhlen.

Full av næring – og potensiale

Bønna er rik på både proteiner, mineraler, vitaminer og antioksidanter. Ifølge forskerne kan den bidra til bedre selvforsyning i Norge – og er et bærekraftig alternativ til kjøtt.

– Det skal ikke være noe offer å gå fra kjøtt til planter. Kokkekunsten som trengs for å lage god, plantebasert mat må vi lære norske forbrukere, sier Uhlen.

Hun mener det handler om å gjøre bønner til en naturlig del av matkulturen vår:

– Du må vite hva slags krydder og urter du skal tilsette matrettene. Piffen på retten må skje gjennom krydderet, sier hun.

Bønnene kan brukes i salater, gryteretter, burgere, falafel og vegetarretter – eller rett og slett som et sunt tilbehør.

– Vi må lære å like bønner

Norske tall viser at vi fortsatt har en lang vei å gå. I 2023 spiste vi bare 13 gram bønner og erter om dagen – sammenlignet med 159 gram kjøtt.

Men endringer kan være på vei, tror forskerne. Klimaendringer og utviklingen av mer robuste sorter gjør åkerbønner stadig mer aktuelle.

– En ulempe med åkerbønne som grønnsak er at den er veldig lite kjent for norske forbrukere. Vi er ikke vant til å spise det, skriver forsker Ingunn M. Vågen ved NIBIO.
– Men som beredskapsplante er åkerbønne absolutt aktuell, siden den er lett å dyrke, sier hun.

Ikke for alle – men for de fleste

Selv om åkerbønna er sunn for de fleste, inneholder den stoffene vicin og convicin, som kan gi reaksjoner hos personer med en sjelden genfeil. Derfor jobber forskere med å utvikle sorter med lavere innhold av disse stoffene.

I Canada finnes det allerede varianter helt uten, og norske forskere håper å følge etter.

Fremtidens norske bønne

Noen bønder har allerede begynt å dyrke åkerbønner i liten skala – gjerne for restauranter som satser på lokal og plantebasert mat.

– I andre deler av verden er bønner den vanligste matveksten, og det har de vært i hundrevis av år. Det er vel egentlig vi i Norden som henger litt etter, sier Torre.

Hun tror likevel at fremtiden ligger i jorda.

– Ja, jeg tror åkerbønnene vil bli en naturlig del av den norske middagstallerkenen i fremtiden, sier hun.