Den ser nesten ut som den er hentet fra en fantasifilm.
Med lang, spiss snute, et merkelig ansikt og en kjeve som kan skytes frem for å gripe byttet, har goblinhaien, eller nesehaien, i årevis fascinert både forskere og folk med sans for det litt uhyggelige.
Men til tross for at arten har vært kjent i over 100 år, har forskere knapt sett den levende.
Frem til nå.
For første gang er den sjeldne dyphavshaien filmet levende i sitt naturlige miljø langt nede i havdypet.
Fanget på kamera nesten 2000 meter under havet
De nye observasjonene ble gjort to steder i Stillehavet: nær Jarvis Island og ved Tonga-gropen. Det skriver The Guardian.
Den sistnevnte videoen ble tatt nesten 2000 meter under havoverflaten, under en ekspedisjon med forskningsfartøyet R/V Dagon.
Opptaket varer bare litt over 20 sekunder. Likevel beskrives det som et gjennombrudd, fordi goblinhaier tidligere nesten bare har blitt observert når de ved et uhell har havnet på fiskeliner og blitt dratt opp til overflaten.
Professor Alan Jamieson ved Minderoo-UWA Deep-Sea Research Centre sier at arten nesten har fått en mytisk status.
– De har fanget fantasien til så mange mennesker, men vi har egentlig aldri sett dem levende. Vi vet faktisk nesten ingenting om dem, sier han.
Munnen skjuler det skumleste trikset
Goblinhaien er særlig kjent for munnen.
På bilder av døde eller fangede eksemplarer ser den ofte ut som et mareritt: kjeven stikker ut, tennene er lange og smale, og hele hodet virker nesten forvrengt.
Men ifølge forskerne ser den annerledes ut når den svømmer rolig i dypet.
Da er kjeven trukket inn, og haien fremstår mer som et dyr med et veldig spisst hode.
Trikset kommer når den jakter.
Goblinhaien har en kjeve som kan skytes frem som en slags felle. Når den oppdager bytte med den lange snuten, kan kjeven plutselig sprette frem og gripe tak.
Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor eksperter beskriver den som en av havets merkeligste skapninger.
– Ikke engang moren ville elsket ansiktet
Professor Culum Brown ved Macquarie University legger ikke akkurat skjul på at goblinhaien har et spesielt utseende.
– Ikke engang moren ville elsket ansiktet deres, sier han i en pressemelding.
Han beskriver dyret som «noe fra en skrekkfilm», med lang nese og en kjeve som kan skytes ut når den finner mat.
Samtidig er det nettopp dette som gjør goblinhaien så fascinerende.
Den ser kanskje skremmende ut for oss, men i mørket på flere tusen meters dyp er utseendet en del av overlevelsen.
Et levende fossil
Goblinhaien blir ofte omtalt som et «levende fossil».
Det skyldes at den tilhører en svært gammel slektslinje som har eksistert i rundt 125 millioner år. Den er den eneste levende representanten for sin familie.
Med andre ord: Dette er ikke bare en rar hai.
Det er et glimt inn i en eldgammel del av dyrelivet på jorden.
Forskerne mener de nye observasjonene også utvider det man vet om hvor arten lever. Tidligere var goblinhaien knyttet til blant annet Japan, Australia, deler av USA-kysten og enkelte områder i Atlanterhavet og Indiahavet.
Nå viser funnene at den også finnes i det sentrale Stillehavet.
Havdypet skjuler fortsatt hemmeligheter
Forskere samlet over 50 dager med kontinuerlig video fra ekspedisjonen. Likevel dukket goblinhaien bare opp i noen få sekunder.
Det sier noe om hvor vanskelig det er å studere dyr som lever i havets mørkeste områder.
På Sosialnytt har vi tidligere skrevet om et sjeldent syn fra havets dyp som overrasket forskere. Vi har også omtalt den mystiske dyphavsfisken som overrasket forskerne med tenner på et helt uventet sted.
Slike funn minner oss om én ting:
Vi kjenner fortsatt bare en liten del av livet som finnes under havoverflaten.
Derfor er videoen så viktig
For folk flest er videoen kanskje først og fremst fascinerende fordi haien ser så merkelig ut.
For forskerne betyr den mer.
Når et dyr blir filmet i sitt naturlige miljø, kan man lære om hvordan det beveger seg, hvor det lever, hvordan det reagerer på omgivelsene og hvilke områder som kan være viktige for arten.
Aaron Judah, hovedforfatteren bak studien, sier at slike funn viser hvor mye det fortsatt er igjen å oppdage i dyphavet.
Og akkurat goblinhaien er et godt eksempel.
Den har vært kjent i vitenskapen i over et århundre, men først nå har mennesker fått se den levende hjemme i sitt eget mørke rike.
