Havregryn er en av de mest vanlige frokostene i norske hjem. Nå viser en ny studie at store mengder havre kan gi en merkbar effekt på kolesterolet etter kort tid.
Det er kanskje ikke den mest glamorøse frokosten i verden.
En bolle havregrøt. Litt melk. Kanskje noen bær, kanel eller en oppkuttet banan på toppen.
Men mens mange jakter på dyre helsetrender, avanserte dietter og raske løsninger, peker ny forskning på noe langt enklere: Vanlige havregryn kan ha en større effekt på kroppen enn mange tror.
En ny studie fra University of Bonn i Tyskland har undersøkt hva som skjer når personer med metabolsk syndrom spiser store mengder havre over kort tid.
Resultatet overrasket forskerne.
Spiste havre tre ganger om dagen
Studien ble publisert i Nature Communications og tok for seg personer med metabolsk syndrom. Det betyr at deltakerne hadde en kombinasjon av risikofaktorer som kan øke faren for blant annet diabetes type 2 og hjerte- og karsykdom.
I forsøket spiste én gruppe havregrøt kokt i vann tre ganger daglig i to dager. Litt frukt og grønnsaker var tillatt, men kostholdet besto ellers nesten bare av havre.
Totalt fikk deltakerne i seg rundt 300 gram havregryn om dagen. Samtidig spiste de færre kalorier enn normalt.
En kontrollgruppe fulgte også et kaloriredusert kosthold, men uten havre.
Etter bare to dager hadde havregruppen fått en tydelig reduksjon i det såkalte dårlige LDL-kolesterolet.
– Nivået av det særlig skadelige LDL-kolesterolet falt med 10 prosent hos dem. Det er en betydelig reduksjon, selv om den ikke kan sammenlignes helt med effekten av moderne medisiner, sier Marie-Christine Simon ved University of Bonn.
Tarmbakteriene kan spille en viktig rolle
Forskerne mener forklaringen ikke bare handler om fiberet i havre.
Havre er kjent for å inneholde betaglukaner, en type løselig fiber som kan bidra til å senke kolesterol. Men i denne studien så forskerne også at havre påvirket tarmbakteriene.
– Vi klarte å identifisere at inntak av havregrøt økte antallet av visse bakterier i tarmen, sier hovedforfatter Linda Klümpen.
Disse bakteriene ser ut til å produsere stoffer som kan påvirke kolesterolomsetningen i kroppen. Forskerne trekker blant annet frem forbindelser som dannes når tarmbakteriene bryter ned stoffer fra havren.
Det er nettopp dette som gjør funnet ekstra interessant. Det handler ikke bare om hva havre inneholder, men også om hva kroppen og tarmbakteriene gjør med havren etterpå.
Ikke en mirakelkur
Det er likevel viktig å ikke trekke konklusjonen for langt.
Dette var ikke en vanlig frokostporsjon med havregryn. Deltakerne spiste store mengder havre tre ganger daglig, og samtidig var kostholdet kaloriredusert.
Det betyr at man ikke kan forvente samme effekt av én liten skål havregrøt innimellom.
Forskerne så også på en mer moderat variant, der deltakerne spiste 80 gram havre daglig i seks uker. Den ga mildere effekt.
– En kortvarig havrebasert diett med jevne mellomrom kan være en godt tolerert måte å holde kolesterolnivået innenfor normalområdet og forebygge diabetes, sier Simon.
Men dette er fortsatt forskning på en bestemt gruppe mennesker, og slike kostholdsendringer bør ikke erstatte medisiner eller råd fra lege.
Har du høyt kolesterol, diabetes, hjertesykdom eller bruker medisiner, bør du snakke med helsepersonell før du gjør store endringer i kostholdet.
Derfor er havre et smart valg i hverdagen
Selv om en ekstrem havrediett ikke passer for folk flest, er det liten tvil om at havre kan være et godt hverdagsvalg.
Helsedirektoratet anbefaler at grove kornprodukter og fullkorn bør være en del av flere måltider hver dag. Helsenorge skriver også at et høyt inntak av fullkorn kan bidra til lavere kolesterol, lavere blodtrykk og lavere risiko for blant annet hjerte- og karsykdom.
Sosialnytt har tidligere skrevet om hva som skjedde da forskere lot deltakere spise bare havregrøt i to dager. Vi har også skrevet om hvordan ultraprosessert mat kan påvirke vekten – og hvorfor enkle, rene råvarer kan være smartere enn mange tror.
Slik gjør du havregrøten bedre
Den beste hverdagsversjonen er enkel:
Velg vanlige havregryn, lettkokte eller store. Kok grøten med vann eller melk. Topp med bær, eple, banan, kanel, nøtter eller frø.
Det du helst bør være litt forsiktig med, er ferdiggrøt og havreprodukter med mye tilsatt sukker. Da kan den sunne frokosten fort bli mer dessert enn hverdagsmat.
For de fleste trenger ikke havre være komplisert. En skål havregrøt til frokost kan være billig, mettende, fiberrikt og godt for kroppen.
Og kanskje er det nettopp derfor denne litt trauste frokosten stadig dukker opp i forskningen:
Den er enkel. Den er tilgjengelig. Og den kan faktisk gjøre mer for helsen enn mange tror.
