Anne C. Olsen 
Når det gjelder den beste alderen for å få barn, har kvinner et tidsvindu på ni år.
Gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende har fortsatt å øke nå, og gikk opp fra 29,9 år i 2020 til 30,1 år i 2021. Det melder Statistisk Sentralbyrå. Det var første gang snittalderen har kommet over 30 år.
I 2023 var gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende kvinner i Norge 30,3 år.
For fedre var gjennomsnittsalderen 32,1 år. I løpet av de siste ti årene har gjennomsnittlig alder ved første fødsel for mødre økt med to år.
Nå har forskere ved Semmelweis-universitetet i Ungarn har gjennomført et større studie for å finne ut hva som er den ideelle alderen å bli mor. Konklusjonen viser ifølge Daily Mail at kvinner i alderen 23 til 32 hadde den laveste risikoen for fødselsskader.
Tenåringsmødre og kvinner helt i starten av tjueårene hadde større sannsynlig å føde barn med defekter i sentralnervesystemet, noe som igjen påvirker hjerne- og ryggradsutvikling. Modne kvinner opplevde en høyere forekomst av misdannelser av hode, nakke, øyne og ører.
23 til 32 år «best»
Et problem rundt fødsler der mødrene er svært unte er at de ofte er uforberedt på graviditeten, og det er i større grad usunne livsstilsfaktorer som narkotika- og alkoholbruk i bildet.
Eldre kvinner har vært på sin side vært utsatt for miljøbelastninger som luftforurensning i lengre tid. Det mener forskerteamet kan bidra til å øke risikoen for ulike fødselsskader.
Totalt sett økte risikoen for fødselsskader med omtrent en femtedel for fødsler hos kvinner under 22 år sammenlignet med de innenfor det ideelle fødevinduet, altså fra 23 til 32 år.
Risikoen for fødselsskader økte med omtrent 15 prosent hos kvinner over 32 år, sammenlignet med kvinnene innenfor det optimale aldersvinduet.
Sammenlignet med eldre mødre hadde yngre mødre 25 prosent større sannsynlighet for defekter i babyens hjerner og sentralnervesystem, noe som igjen kan føre til alvorlige tilstander som ryggmargsbrokk.
Eldre mødre, derimot, hadde dobbelt så stor sannsynlighet for å få en baby med misdannelser i øyne, ører, ansikt og nakke, forårsaket av at hodeskalle eller ansiktsbein smelter sammen for tidlig eller på en unormal måte. Dette kan føre til at en babys ører sitter unormalt lavt på hodet, at øynene er for små, eller at stemmebåndet er lammet.
Kvinner i den eldre enden av spekteret hadde også økt sannsynlighet for å få barn med hjertefeil og misdannelser i urinsystemet enn kvinnene i aldersvinduet 23 til 32 år.
Dessuten hadde eldre mødre også en betydelig mye høyere sannsynlighet for å føde en baby med leppe- og ganespalte. Sammenlignet med kvinnene i det ideelle tidsrommet var økningen i risiko på hele 45 prosent. For de aller yngste mødrene var det en ni prosents høyere risiko for dette.
Mens risikoen for fødselsskader i fordøyelsessystemet var høyere for yngre mødre enn eldre, hadde eldre mødre en litt høyere sjanse for kjønnsmisdannelser hos fosteret.
Tidligere forskning har bekreftet at økt alder for mor også øker risikoen for å få en baby med Downs syndrom. Men mindre forskning har blitt utført når det gjelder ikke-genetiske anomalier.