Klokken ringer. Du kjenner at kroppen helst ville sovet i flere timer til, mens kollegaen din allerede har vært på løpetur og drukket sin første kaffe. Er du bare dårligere til å komme deg opp?
Nei, mener søvnforsker Laura Bojarskaite ved Universitetet i Oslo. I et nytt innlegg fra Det medisinske fakultet beskriver hun hvorfor A- og B-mennesker kan oppleve den samme morgenen helt forskjellig.
Hjernen har sin egen klokke
Inne i hjernen sitter et område som hjelper kroppen å holde styr på døgnet. Den indre klokken påvirker blant annet når vi blir søvnige, når vi våkner og hvordan hormonene varierer. Men den er ikke stilt nøyaktig likt hos alle.
Noen kjenner seg opplagte tidlig på dagen. Andre er mest våkne om kvelden. Forskerne kaller denne forskjellen kronotype. Det er ikke bare to bokser: Mange befinner seg mellom ytterpunktene.
– Det finnes en biologisk forklaring på hvorfor dere hater vekkerklokken, skriver Bojarskaite til nattuglene.
Genene spiller en viktig rolle
En stor genetisk undersøkelse fra 2019, som omfattet nesten 700 000 mennesker, identifiserte 351 områder i arvestoffet som var knyttet til det å være morgenmenneske. Det betyr ikke at ett gen bestemmer hele døgnrytmen. Gener virker sammen med alder, lys, rutiner og miljø.
Derfor er det heller ikke slik at man er dømt til å være våken til midnatt resten av livet. Men det kan være vanskeligere for en tydelig nattugle å innrette seg etter en hverdag som starter svært tidlig.
Hormonene følger ulike tidsskjemaer
I en annen studie som UiO-forskeren omtaler, begynte nivået av søvnhormonet melatonin i gjennomsnitt å stige klokken 21.48 hos morgenmennesker. Hos kveldsmennesker skjedde dette først rundt klokken 00.36.
Forskerne fant også forskjeller i tidspunktet for lavest kroppstemperatur: Omtrent klokken 05.13 hos A-menneskene og 07.28 hos B-menneskene. Dette er gjennomsnitt fra en bestemt studie, ikke en klokkeslettfasit for alle.
Når vekkerklokken ringer klokken seks, kan én person derfor allerede være godt i gang med sin biologiske morgen, mens en annen fortsatt befinner seg nær slutten av den biologiske natten.

Hva kan du gjøre hvis du er B-menneske?
Dagslys om morgenen, jevne sovetider og gode søvnvaner kan hjelpe mange til å få en mer stabil rytme. Men søvnbehovet forsvinner ikke selv om arbeidsdagen starter tidlig. Å kutte ned på søvn for å «bli et A-menneske» er ingen god løsning.
Sosialnytt har tidligere skrevet om hva forskningen sier om å slumre alarmen. Vi har også omtalt hvordan søvnmangel kan påvirke hukommelsen. Begge deler handler om søvn, men er ikke det samme som kronotype.
Det viktigste er kanskje å slutte å tolke ulik døgnrytme som et spørsmål om moral. En person som sliter med tidlige morgener, kan være både arbeidsom og disiplinert – bare mer opplagt på andre tidspunkter.
Forskeren peker også på at hva som oppleves som en passe tidlig morgen, kan endre seg gjennom livet. Tenåringer har ofte en senere døgnrytme enn små barn og mange eldre. Derfor er det lett å misforstå hverandre i en familie der alle har forskjellige tidspunkter de fungerer best på. Målet trenger ikke være å bli lik, men å få nok søvn.
Og kjenner du deg igjen? Da kan svaret være at kroppens egen klokke går litt senere enn resten av timeplanen.