Flåtten er en kjent plage for norske hundeeiere. Nå viser en ny norsk studie at langt flere hunder enn mange kanskje tror har vært utsatt for flåttbåren smitte.
Forskere har undersøkt blodprøver fra 433 hunder fra store deler av Norge. Resultatet vekker oppsikt: Hele 38 prosent hadde antistoffer mot minst én av tre flåttbårne sykdommer.
Det betyr imidlertid ikke at nesten fire av ti hunder har vært syke.
Antistoffene viser at hundenes immunforsvar har vært i kontakt med smittestoffene – og i mange tilfeller kan kroppen ha bekjempet infeksjonen uten at hunden utviklet merkbare symptomer.
Fant spor etter tre forskjellige sykdommer
Studien undersøkte antistoffer mot borrelia, TBE-virus og Anaplasma-bakterier.
Resultatene viste at 20 prosent av hundene hadde antistoffer mot Borrelia-bakterier, 19 prosent mot TBE-virus og 11 prosent mot Anaplasma-bakterier. Enkelte hunder kan ha hatt antistoffer mot mer enn én av dem.
Forsker Vivian Kjelland ved Universitetet i Agder reagerer på hvor vanlig dette ser ut til å være.
– Oppsiktsvekkende mange hunder i Norge har antistoffer i kroppen som viser at de har hatt flåttbitt som har ført til smitte med flåttbårne mikrober, sier hun til Forskning.no.
Blodprøvene i studien kom fra hunder i 15 fylker og var samlet inn mellom 2016 og 2023 i forbindelse med vanlige veterinærbesøk. Hundene ble altså ikke valgt ut fordi man mistenkte at de hadde flåttsykdom.
Antistoffer er ikke det samme som sykdom
Dette er et viktig poeng.
En positiv antistofftest forteller først og fremst at hunden har vært utsatt for smitte. Den forteller ikke nødvendigvis at hunden har vært syk.
Forskerne antar at immunforsvaret i mange tilfeller har klart å slå ned infeksjonen før den utviklet seg videre.
Det betyr også at hundeeiere ikke bør få panikk dersom en ellers frisk hund tester positivt for antistoffer.
Kjelland mener hundens allmenntilstand er langt viktigere å følge med på.
Dette bør hundeeiere være oppmerksomme på
Blant de tre sykdommene som ble undersøkt, trekkes anaplasmose frem som spesielt relevant for dyr.
Hunder som utvikler sykdommen kan blant annet få feber, bli slappe og begynne å halte. Også borreliose og TBE kan i enkelte tilfeller føre til alvorlig sykdom hos kjæledyr.
Har hunden nylig hatt flått og plutselig får feber, dårlig appetitt eller virker uvanlig slapp, bør dette nevnes for veterinæren.
Sosialnytt har tidligere skrevet om hvordan du kan beskytte hunden mot flått. Der anbefales det blant annet å undersøke hunden nøye etter tur og fjerne flått så raskt som mulig.
Flåttsesongen blir stadig lengre
Særlig i Sør-Norge kan flåtten være aktiv store deler av året så lenge temperaturen holder seg over frysepunktet.
Kjelland anbefaler derfor at hunde- og katteeiere sjekker dyrene regelmessig, ikke bare midt på sommeren.
Hun peker også på at flått kan bli med kjæledyret inn i huset og i enkelte tilfeller krype over på mennesker før den har bitt seg fast.
Flåttproblematikken er dessuten i endring. Sosialnytt skrev i fjor om at taigaflåtten for første gang var registrert i Norge. Den kan blant annet spre varianter av TBE-virus som skiller seg fra den typen vi vanligvis forbinder med norsk skogflått.
Ingen grunn til panikk
38 prosent høres dramatisk ut, men forskerne understreker altså at tallene ikke betyr at tilsvarende mange hunder blir syke.
For de aller fleste hundeeiere er rådene fortsatt ganske enkle: Sjekk hunden for flått, bruk forebyggende behandling etter råd fra veterinær, og følg med dersom hundens allmenntilstand endrer seg.
Den nye studien viser samtidig hvor vanlig kontakten med flåttbåren smitte faktisk kan være blant norske hunder.
Kilder: Forskning.no og studien «Antibodies against tick-borne pathogens in domestic dogs in Norway», publisert i Acta Veterinaria Scandinavica.
Fokusnøkkelfrase: flåttsmitte hos hund
Meta-beskrivelse: En norsk studie av 433 hunder fant antistoffer mot flåttbåren smitte hos 38 prosent. Forskerne forklarer hva funnet egentlig betyr for hundeeiere.
