Anne C. Olsen 
NINA-forsker Carolyn Rosten fanger lyd fra fugler og andre dyr for å finne ut mer om hvordan ting henger sammen i naturen.
I prosjektet «Sound of Norway» har Rosten og kollegene fra fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) satt ut 30 lydloggere i skogen spredt ut over Norge, fra Agder i sør til Finnmark i nord.
Hensikten er å finne ut om fuglene kan fortelle oss noe om hvordan naturen endrer seg, ikke minst med tanke på klimaendringer.
– Vi undervurderer ørenes betydning som sanseapparat. Jeg tror det fins mye informasjon vi ikke bruker, og ved å forske på lyd får vi en helt annen forståelse av hvordan naturen fungerer. For eksempel kan vi oppdage sjeldne arter eller fremmede arter som er uønsket i norsk natur, sier Rosten.
Etter hvert er tanken å registrere lyd også fra pattedyr. I NINA-podcasten «Naturligvis» forteller hun om prosjektet.
Synger god dag og adjø
– Vi er interessert i fuglesang, blant annet når på året de ulike artene starter og slutter å synge. Det sier noe om når trekkfuglene kommer og drar og forskjeller mellom sør og nord i landet, forteller Rosten.
Lydloggerne går på solceller og batterier, og de sender data over mobilnettverket. Forskerne bruker kunstig intelligens til å kjenne igjen de ulike artene, men også for å sørge for at personvernet blir opprettholdt. Alle data som inneholder mennesker som snakker blir slettet.
Systemet har innebygd en algoritme som kan fastsette 21 fuglearter helt presist og ytterligere 10 arter ganske korrekt.
Algoritmen kommer med et forslag som blir kvalitetssikret av en ornitolog. I år har forskerne satt ut loggere på mange spennende plasser og håper å fange opp enda flere arter.
Ser tiår fram i tid
– Når vi overvåker naturen kontinuerlig på denne måten, kan vi trekke ut informasjon mye mer effektivt og bygge opp lange tidsserier med data. For eksempel kan vi sjekke om de samme artene er her om ti år, og hvilke endringer som har skjedd. Vi kan kanskje si noe om forstyrrelser fra mennesker, og hvilken effekt lyden av biler eller snøskutere har på artene som lever i de aktuelle områdene, sier Rosten.
Forskerne har opprettet Twitter-kontoen «Birds of Norway», hvor du kan gå inn og høre på en og en fuglelyd og stemme på om algoritmen har identifisert rett fugl eller ikke.
Fra fisk til fugl
Rosten, som er fiskebiolog, har allerede undersøkt hva laksen sier. For fisken lager lyd, selv om det er vanskelig for oss mennesker å fange den opp.
– Øret vårt fungerer dårlig under vann. Vi opplever vannet som stille, men egentlig er det ganske bråkete. Blant annet er det mye støy skapt av mennesker, for eksempel fra båter og seismisk aktivitet. I vannet brer lyden seg godt, og mange dyr som lever i vann er følsomme på lyd.
De bruker den både for å finne byttedyr og når de kommuniserer seg imellom, forteller Rosten.
Hva sier laksen?
Sammen med kolleger har hun plassert mikrofoner i laksemerder og i havet for å høre hva laksen sier. I utgangspunktet gikk prosjektet ut på å undersøke om vi i det hele tatt kan bruke lyd for å finne ut hvordan fisken har det i merdene.
– Vi fant at tomme merder ikke har samme lydbilde som en med fisk, og at lydbildet endrer seg etter hva fisken gjør. Når de er sultne ser vi et annet lydbilde enn etter de har spist, sier Carolyn Rosten.
Laksen lager klikkelyder, og så langt har forskerne funnet to lyder de vet kommer fra laksen. Neste spørsmål rundt laks og lyd er om de lager den bevisst for å kommunisere med hverandre eller om det er en reaksjon som skyldes at fisken er sulten eller stresset.