En kvinnes eksponering for rengjøringsprodukter og desinfeksjonsmidler i jobben kan ha negative konsekvenser for hennes fremtidige barn, viser en studie fra Universitetet i Bergen.
Mange yrkesgrupper er utsatt for rengjøringsprodukter og desinfeksjonsmiddel, ikke minst har fokuset vært stort på dette under pandemien. Men framtidige barn kan altså betale prisen og få større risiko for astma, viser den nye studien.
Yrkesgrupper som bruker rengjøringsprodukter og desinfeksjonsmidler ofte, eller i store mengder, er spesielt utsatt. Rengjøringspersonale er ett eksempel på dette, men også ulike typer omsorgsarbeidere og hjelpepleiere regnes som høyt eksponerte.
– Resultatene er overraskende, forteller professor Cecilie Svanes ved Senter for internasjonal helse,Universitetet i Bergen, i en pressemelding.
– Mange er utsatt for potente kjemikalier i sitt arbeid, men mulige helseeffekter for fremtidige barn er ikke blitt undersøkt tidligere, sier Svanes.
71 prosent økt astmarisiko for framtidige barn
Forskerne undersøkte 3318 mor-barn par. Voksne barn ga informasjon om de hadde hatt astma i barndommen samt andre helseaspekter, og mødrene oppga alle jobber de hadde hatt siden de begynte sitt yrkesaktive liv.
Jobber med eksponering for rengjøringsprodukter og desinfeksjonsmidler inkluderte ulike typer renholdere, sykepleier og andre pleie- og omsorgsarbeidere, kokk, frisør, og flere andre.
Analysene viste at hvis mor hadde begynt i en jobb med eksponering for slike midler, gjerne flere år før unnfangelsen av barnet, hadde barnet 71 prosent økt risiko for astma og/eller astmasymptomer. Hvis hun hadde begynt med slikt arbeid etter at barnet ble født, fant man ingen økning i astmarisiko hos barnet.
Disse funnene tyder på at rengjøringsprodukter og desinfeksjonsmidler kan forårsake endringer hos moren som kan overføres til fremtidige barn og påvirker deres helse.
Mulig påvirkning av eggceller?
Forskerne vet ikke hva som er årsaken til denne sammenhengen. Mange av kvinnene hadde avsluttet jobber med slik eksponering mange år før unnfangelsen av barnet, og derfor kan mekanismen muligens innebære påvirkning på eggcellene.
Den nye studien er unik, ettersom svært få studier gir mulighet for så detaljerte undersøkelser av foreldrenes yrkeseksponeringer og helsen hos deres fremtidige barn.
Med tanke på helseeffekter av rengjøringsmidler direkte på personen som blir utsatt, er det en helt annen historie – en solid litteratur viser hvordan rengjøringsprodukter og desinfeksjonsmidler kan skade luftveiene, særlig hvis man sprayer dem i pusteluften sin. Men ingen tidligere studie har undersøkt om slik eksponering, gjerne flere år før unnfangelse, kan påvirke helsen til barn som blir født år fram i tid.
– Funnene bør definitivt øke vår bevissthet om hvordan vi bruker desinfeksjonsmidler og rengjøringsprodukter i disse tider med pandemi, konkluderer Cecilie Svanes.