Anne C. Olsen 
Forskere skjenket rotter fulle og fant ut hvorfor noen er forsynt etter et par glass mens andre ikke stopper før baren er tom.
En studie utført av forskere ved Linköpings universitet i Sverige, peker på en hittil ukjent mekanisme i hjernen som kan gi viktige svar i forhold til behandling av alkoholisme.
Les også: Slik endrer kroppen seg etter en måned uten alkohol og sukker
– Vi oppdaget at en liten gruppe nerveceller i en liten del av hjernen utgjør forskjellen mellom dem som klarer å bremse på en normal måte, som de fleste gjør, og dem ikke klare å stoppe av seg selv, sier professor Markus Heilig ifølge Forskning.no som viser til en pressemelding fra universitetet.
Heilig er professor i psykiatri ved institutt for biomedisin og kliniske studier ved Linköping Universitet, og har ledet studien som undersøkte hvorfor noen få ser ut til å drikke tvangsmessig.
Les også: Mammaen la ut dette bildet av datteren som nesten mistet livet : Dette er hva alkohol kan forårsake
Studien er gjort på rotter. Men, skiver Forskning.no, så slutter også de fleste rotter slutter å drikke når de merker negative effekter. Men som med mennesker så finnes det også noen rotter som mangler brems.
Etter å først ha klart å identifisere de «tørste» rottene som ikke ga seg selv om det var forbundet med ubehag å forsyne seg, begynte de å studere hvordan signalene i hjernen til de tørste rottene skilte seg fra de mer måteholdne.
Les også: 46-åringen var full i flere år, uten å ha drukket alkohol
Forskerne identifiserte en forskjell i den del av hjernen til rottene som kalles amygdala – altså hjernens senter som kontrollerer fryktreaksjoner og er involvert i læringsmekanismer knyttet til frykt. Etter hvert mener de at forskjellene de har identifisert kan bli et egnet mål for medikamentell behandling.
For å bevise sammenhengen, viste de også at de kunne skru av denne bremsen de måteholdne rottene hadde, ved å manipulere mekanismer i denne delen av hjernen.
– Jeg hadde ikke forventet at en slik liten gruppe av nerveceller skulle spille en så stor rolle for denne komplekse atferden, sier Markus Heilig ifølge Forskning.no i pressemeldingen.