Anne C. Olsen 
Ifølge en ny studie dør de fleste klokken 11. Og én bestemt dag i året er langt dødeligere enn resten.
Det å tenke over når man skal takke for seg på denne jord, det er noe de færreste av oss ønsker å bruke så mye tid på. Likevel har et forskerteam sett på dette morbide spørsmålet – og trukket en konklusjon: Vitenskapen har nemlig avdekket flere distinkte mønstre rundt når mennesker har en tendens til å dø.
Akkurat som du har en biologisk klokke som gir deg hint til når du skal gå og legge deg og når du skal våkne opp, så er det også en slags biologisk klokke som påvirker tidspunktet på dagen når du dør: Mens vi ofte ser på film at det er en kamp om å klare seg gjennom natten, viser forskning at det faktisk ikke er om natten folk flest dør. Det er en helt tydelig overvekt av dødsfall om morgenen.
Og enkelte ukedager er langt dødeligere enn andre. Det er spesielt én dag i året der det er flere dødsfall enn noen annen dag.
En forskningsrapport fra Harvard Medical School, som er omtalt av Daily Mail, viser at tidspunktet det er mest sannsynlig å dø er kl 11:00 om formiddagen. Altså ikke om natta som man kanskje skulle tro.
Professor Clifford Saper som er studiets hovedforfatteren påpeker at «så og si alle fysiologiske prosesser har en døgnrytme, noe som betyr at de hovedsakelig forekommer på visse deler av dagen. Det er til og med en døgnrytme for døden, slik at i den generelle befolkningen har folk i gjennomsnitt en tendens til å dø om morgenen. En gang rundt klokken 11».
Men bildet er faktisk litt mer komplekst enn som så. Sapers forskning, som involverte 1200 friske mennesker i alderen 65 år, fant at personer med en bestemt genotype har forskjellig søvnmønster – og en annen gjennomsnittlig dødstid. Personer med genotypen guanin-guanin har en tendens til å sovne rundt en time senere enn andre. Og mennesker med denne gentypen har en tendens til å dø oftere rundt kl. 18.00 i stedet for kl. 11.00.
– Det er faktisk et gen som forutsier når på dagen du vil dø. Ikke datoen, heldigvis, men klokkeslettet, påpeker Sapers ifølge den britiske avisa.
Statistikken viser også at flere mennesker dør i de kalde vintermånedene enn noen annen tid på året.
Januar og desember har en tendens til å være de dødeligste månedene i året. Og da professor David Philips satte seg med og studerte 57 millioner dødsattester mellom 1979 og 2004 var det en dag som utpekte seg som ekstra dødelig: Første nyttårsdag!
01.01 er datoen der raketter er på ville veier og champagnekorkene spretter. Men årsaken til at det er enstra mange som dør denne dagen har faktisk ikke noe med feiringer og alkohol som går over styr, eller trafikkulykker på glatte veier med dagen derpå-promille, slik man gjerne skulle tro.
– Dette mønsteret dukker opp i alle naturlige dødsårsaker, men ikke for eksterne årsaker som bilulykker. Det er vanskelig å forstå hvorfor det skulle være det, sier han.
Etter jul har også hjerteinfarkt en betydelig økning.
– Feriene er en travel og ofte stressende tid for de fleste av oss. Rutinene våre blir forstyrret; vi kan nok og ha en tendens til å spise og drikke mer og trene og slappe av mindre. Vi lytter kanskje ikke til kroppen vår eller legger merke til advarselsskilt, og tenker at det kan vente til etter nyttår. Alle disse kan være medvirkende til å øke risikoen for hjerteinfarkt på denne tiden av året, sier Donald Lloyd-Jones i American Heart Association.
Men om du overlever romjula og første nyttårsdag – da er det hver eneste uke en dag som utmerker seg som en dag det er større sannsynlighet å dø enn de andre ukedagene. Analyse av 39 millioner dødsfall mellom 1999 og 2004 fant at du mest sannsynlig vil dø på en lørdag.
Sammenlignet med ukens andre dager er det en liten, men fortsatt betydelig økning i dødsfall på lørdager. Noen av årsakene er ganske åpenbare: Dødsfall som følge av overdoser, bilulykker og skytevåpen topper seg på lørdager.