Ferdigmat, brus, chips og energibarer – mange av oss har disse daglig i kosten uten å tenke over hva det egentlig betyr. Nå viser norske og internasjonale studier at ultraprosessert mat kan ha langt mer alvorlige konsekvenser enn bare ekstra kiloer på kroppen.
Hva er ultraprosessert mat?
Begrepet kommer fra klassifikasjonen NOVA, utviklet av forskere som skiller mat etter graden av industriell bearbeiding. Ultraprosessert mat inkluderer produkter med mange industrielle ingredienser du normalt ikke har hjemme, som smakstilsettere, emulgatorer og kunstige søtningsmidler.
Typiske eksempler:
- Brus, energidrikker og søte frokostblandinger
- Ferdigmiddager, potetgull, snacks og sjokolade
- Industribakt brød, muffins, yoghurt med mye tilsetningsstoffer
Hvor vanlig er det i Norge?
En studie publisert i Public Health Nutrition viser at rundt 46,5 % av matvarenordningen i norske butikker, målt i omsetning, var ultraprosessert i 2019
Det betyr at nesten halvparten av det vi kjøper, faller inn under denne kategorien!

Hva sier forskningen?
En stor oversiktsstudie med nesten 10 millioner personer kobler regelmessig inntak av ultraprosessert mat til over 30 ulike helseproblemer – blant annet fedme, type 2-diabetes, hjerte- og karsykdom, depresjon og betennelseslidelser. Det skriver forskning.no.
Konkrete funn:
- Økt risiko for type 2‑diabetes (12 % høyere for hvert 10 % mer i kosten)
- Økt risiko for hjertesykdom (17 % høyere ved høyt inntak)
- Økt risiko for psykiske lidelser, inkludert depresjon og angst.
- Økt risiko for kreft og tidlig død.
Hva skjer i tarmen?
En artikkel i Fedon Helse viser at høyt inntak av ultraprosessert mat kan føre til irritabel tarm, magesmerter, refluks og økt inflammasjon – spesielt hos de med IBS, hvor risikoen kan øke med hele 31 %.
Dette skyldes blant annet:
- Lavere fiberinnhold
- Flere kunstige tilsetningsstoffer
- Forstyrret tarmflora med inflammasjon som konsekvens
Hjernens belønningssenter
Ultraprosessert mat stimulerer hjernens belønningssenter på samme måte som rusmidler – med raske sukker-, fett- og saltnivåer. Resultatet? Man spiser mer – og ofte til man legger på seg.
Hva kan du gjøre?
- Les ingredienslista: Jo færre og mer kjente ingredienser, desto bedre.
- Velg råvarer – for eksempel grønnsaker, frukt og fullkorn.
- Unngå ferdigmat – men trenger du det, prøv hjemmelaget hvor du styrer ingrediensene.
- Bytt brus og energidrikker med vann, hjemmelaget saft eller usøtet te.
Nordiske helseeksperter anbefaler å redusere inntaket – selv om de ikke alltid presist nevner «ultraprosessert» i kostrådene