Vi lærer barna våre å være snille mot blomster og trær. «Ikke brekk grenen – treet får vondt.» Kanskje vi trodde det bare var en søt måte å lære respekt for naturen på. Men nå viser forskningen noe som får mange til å se på planter med helt nye øyne.
For første gang i historien har forskere fra Tel Aviv University i Israel klart å dokumentere at planter faktisk lager lyder når de blir skadet eller tørker ut. Ikke med stemme, som oss – men med høyfrekvente klikkelyder som kun kan oppfattes av spesialmikrofoner og enkelte dyr.
– Selv i et stille rom er planter ikke tause, sier forsker Lilach Hadany, som ledet studien.
Studien ble publisert i det anerkjente tidsskriftet Cell og er også omtalt av The Guardian.
Lydene, som ligger mellom 20 og 250 kilohertz, kan ikke høres av mennesker, men de registreres av noen insekter, flaggermus og smågnagere. De oppstår når planten er under ekstremt stress – som ved kutt eller langvarig tørke.
Dette er ikke «skrik» i menneskelig forstand, men biologiske reaksjoner. Likevel – tanken på at en plante «varsler» når den lider, har rørt mange dypt.
Trær som «blør» når de skades
I Afrika og Midtøsten finnes det et spesielt tre som vekker ekstra sterke følelser: Det såkalte «blødende treet». Når det skades, siver det ut en tykk, mørkerød væske som minner om blod.
Harpiksen har blitt brukt i alt fra kosmetikk til tradisjonell medisin – og sies å ha helende egenskaper. Men treets unike kvaliteter har gjort det utsatt for rovdrift, og flere arter er nå truet.

Naturen snakker – men lytter vi?
Forskningen viser oss at planter kanskje ikke er så stille og følelsesløse som vi en gang trodde. De reagerer på omgivelsene, kommuniserer med hverandre og kanskje også med dyrene rundt seg.
Det reiser store spørsmål: Hva slags ansvar har vi når vi plukker, kutter eller feller trær – ofte helt uten ettertanke?
Kanskje tiden er inne for å stoppe opp litt. For selv om vi ikke hører dem, er naturens rop der.
Del gjerne artikkelen videre hvis du også mener at naturen fortjener vår respekt – og at alle levende vesener, store som små, har en stemme verdt å lytte til.