Mange legger brød i fryseren for å spare penger og unngå matsvinn. Men forskning tyder på at fryseren også kan ha en uventet effekt på kroppen.
Brød er en fast del av hverdagen i de fleste norske hjem. Det ligger på frokostbordet, havner i matpakken og redder ofte både travle morgener og sene kveldsmåltider.
Men de færreste tenker over at måten brødet oppbevares på, faktisk kan påvirke hvordan kroppen reagerer etterpå.
For nå peker forskning på noe mange nok ikke hadde sett for seg: Brød som har vært frosset og deretter tint eller ristet, kan gi lavere blodsukkerstigning enn ferskt brød.
Fryseren gjør mer enn å forlenge holdbarheten
Mange fryser brød for å slippe å kaste mat. Og det er ikke akkurat et lite problem. Sosialnytt har tidligere skrevet om hvor mye brød som kastes i Norge – og hvordan brødsvinn fortsatt er en av de store matsvinn-synderne.
Derfor er det allerede mye fornuft i å skjære opp brødet og fryse ned skiver til senere bruk.
Men forskerne peker altså på en ekstra bonus.
Når brød fryses, tines og eventuelt ristes, kan noe av stivelsen i brødet endre struktur. Denne prosessen kalles retrogradering. Enkelt forklart blir deler av stivelsen mindre tilgjengelig for kroppen å bryte ned raskt.
Resultatet kan bli at blodsukkeret stiger langsommere etter måltidet.
Dette fant forskerne
I en studie publisert i European Journal of Clinical Nutrition undersøkte forskere ved Oxford Brookes University hvordan ulike måter å lagre og tilberede hvitt brød påvirket blodsukkerresponsen.
Ti friske personer deltok i forsøket. De spiste både ferskt brød, brød som var frosset og tint, brød som var ristet, og brød som først var frosset, tint og deretter ristet.
Resultatene var interessante: For hjemmelaget hvitt brød ga frysing og tining en tydelig lavere blodsukkerrespons enn ferskt brød. Risting hadde også effekt. Den største reduksjonen ble sett da brødet først ble frosset, deretter tint og til slutt ristet.
Det betyr ikke at fryseren plutselig gjør loff til helsekost. Men det viser at helt vanlige kjøkkenvaner kan påvirke hvordan kroppen håndterer karbohydratene i brødet.
Derfor skjer det
Forklaringen handler om resistent stivelse.
Vanlig stivelse brytes raskt ned i kroppen og blir til glukose, som går over i blodet. Resistent stivelse oppfører seg mer som fiber. Den brytes ikke like lett ned i tynntarmen, og kan i stedet nå tykktarmen, der den blir mat for gode tarmbakterier.
Det er derfor mange ernæringsforskere er opptatt av nettopp resistent stivelse. Den finnes blant annet i belgfrukter, havre, grønne bananer – og i stivelsesrike matvarer som er kokt, avkjølt eller behandlet på en måte som endrer stivelsen.
For brød kan altså frysing og risting bidra til noe av den samme effekten.
Grovt brød er fortsatt viktigst
Det er likevel viktig å ikke trekke konklusjonen for langt.
Studien handlet om hvitt brød og hadde få deltakere. Den sier ikke at man bør bytte ut grovbrød med loff bare fordi loffen har vært i fryseren.
De norske kostrådene er fortsatt klare: Helsedirektoratet anbefaler at grove brød- og fullkornsprodukter er en del av flere måltider hver dag. Anbefalingen er minst 90 gram fullkorn daglig.
Med andre ord: Velg grovt brød først. Gjerne ekstra grovt. Og hvis du fryser det i skiver, kan du både redusere matsvinn og muligens få en liten ekstra helsefordel på kjøpet.
Sosialnytt har også tidligere skrevet om trikset som kan gi nytt liv til tørt brød, i stedet for at det havner rett i søpla.
Et enkelt triks i hverdagen
For folk flest er dette kanskje den beste konklusjonen:
Kjøp eller bak et godt grovbrød. Skjær det i skiver. Frys ned det du ikke rekker å spise. Ta opp skiver etter behov, og rist dem gjerne lett.
Da får du brød som holder lenger, mindre matsvinn – og kanskje en litt snillere effekt på blodsukkeret enn om du spiser brødet helt ferskt.
Det er sjelden helseråd er så enkle. Men akkurat her kan fryseren faktisk gjøre mer nytte enn mange tror.
