Forskerne er på sporet av et kommunikasjonssystem mellom celler og vev som kan hjelpe til med å oppdage belastningsskader tidligere.
Belastningsskader er kjent og fryktet både blant de som trener og de som arbeider i yrker med tunge løft.
Nå har en dansk forskergruppe kommet på sporet av et kommunikasjonssystem mellom celler og vev som kan lære oss å forstå hvordan vi kan identifisere belastningsskadene tidligere i prosessen. Dette skriver Forskning.no
De små cellene i senevevet sitter fast og holdes atskilt av veldig tett bindevev. Cellene trenger derfor en budbringer for å sende meldinger til hverandre. De danske forskerne har funnet ut at det går bitte små ballonglignende «postbud», bobler som kalles vestikler, mellom cellene i senevevet. De leverer proteiner som hjelper til med å rydde opp i senevevet etter en lang dag med belastning. Det blir levert ulike typer proteiner til ulike tider av døgnet.
Resultatene tyder også på at omtrent 3–5 prosent av proteinene i senevevet blir brutt ned eller i hvert fall går litt i stykker hver dag når vi er aktive. De resterende 95 prosentene får lov å ligge som de er og må tåle belastningen.
Forskernes hypotese er at hvis det ikke blir ryddet opp i de 3–5 prosentene så kan senen bli overbelastet.
Du kan se senevevet som et møtelokale som blir rotete om dagen, forklarer seniorforfatter for den nye studien, professor Michael Kjær, til Forskning.no
– Om natten kommer rengjøringsfolkene og sørger for at det blir ryddet opp i de 3–5 prosentene av senevevet som er brutt ned i løpet av dagen slik at kontoret – altså senevevet – er rent til morgendagens strabaser. Så starter alt forfra, forklarer Kjær, som er professor og leder av institutt for idrettsmedisin, avdeling for Ortopædkirurgi ved Bispebjerg Hospital i Danmark.
Hvis døgnrytmen i senen blir forstyrret, blir det ikke ryddet skikkelig opp i de 3–5 prosentene av proteinene som blir brutt ned i løpet av dagen. Det er fortsatt ikke helt klart hva som skaper uorden i dette «ryddesystemet». Forskerne tror det kan hende at flere prosesser i senevevet må holdes separert, eller at en prosess kanskje må være ferdig før en annen kan starte.
– Hypotesen er at når senen blir overbelastet, kommer det enten flere av disse små boblene, eller så kommer det en sterkere suppe for å prøve å rydde opp i det som den fysiske aktiviteten har slitt ned. Men hvis ikke det kan følge med, så går døgnrytmen og reparasjonen litt fløyten, sier Kjær.