Eivind Skår Ertesvåg 
Den gripende historien om Omayra Sánchez: Jenta som rørte en hel verden.
I november 1985 ble verden vitne til en hjerteskjærende tragedie som utspilte seg i byen Armero, Colombia. Den 13 år gamle Omayra Sánchez ble fanget under ruinene av sitt eget hjem etter at vulkanen Nevado del Ruiz hadde et voldsomt utbrudd.
Hennes tapre kamp for livet, dokumentert av fotografen Frank Fournier, rystet en hel verden og satte søkelys på myndighetenes manglende beredskap.
Vulkanutbruddet som ødela en by
Den 13. november 1985 våknet Nevado del Ruiz-vulkanen til live, og utbruddet førte til at isbreene på fjellet smeltet. Dette resulterte i massive gjørmestrømmer, kjent som lahars, som raste ned fjellsidene og begravde flere byer, inkludert Armero. Omtrent 25 000 mennesker mistet livet i katastrofen.
Midt i kaoset ble unge Omayra fanget under restene av huset sitt, med beina fastklemt under betong og vrakrester. Til tross for iherdige forsøk fra redningsarbeidere, var det umulig å frigjøre henne uten nødvendig utstyr.
I over 60 timer holdt hun motet oppe, snakket med redningsmannskapene og viste en utrolig styrke. Hennes ro og verdighet i møte med døden gjorde et dypt inntrykk på alle som var til stede.
Fotografiet som rystet verden
Den franske fotografen Frank Fournier ankom Armero kort tid etter utbruddet. Da han møtte Omayra, ble han sterkt berørt av hennes situasjon og bestemte seg for å dokumentere hennes kamp.
Bildet han tok, kjent som «Omayras agoni», viser jentas ansikt preget av utmattelse og smerte, med mørke øyne som reflekterte hennes lidelse. Fotografiet ble publisert internasjonalt og vant World Press Photo of the Year i 1986.
Ifølge blant annet Lad Bible skal hun ha sagt:
«Mamma, jeg elsker deg så mye, pappa jeg elsker deg, bror jeg elsker deg.»
Publiseringen av bildet utløste en bølge av reaksjoner over hele verden. Mange stilte spørsmål ved hvorfor redningsarbeidet var så ineffektivt og hvorfor det manglet nødvendig utstyr for å redde liv.
Fournier selv uttalte at han følte seg maktesløs, men håpet at bildet ville belyse katastrofens omfang og myndighetenes manglende respons.
Det antas at øynene hennes ble så mørke på grunn av den lange tiden hun tilbrakte nedsenket i vann, samt trykket som ble påført kroppen hennes av ruinene.
Fournier sa at jenta hadde «møtt døden med mot og verdighet» og husket hvordan hun hadde begynt å hallusinere.
Fotografen fortalte at hun ble forvirret og begynte å be ham om å ta henne med til skolen fordi hun var så bekymret for å komme for sent.
Frank forklarte:
«Hun befant seg i en stor dam, fanget fra livet og ned av betong og annet vrakgods fra de sammenraste husene.
«Hun hadde vært der i nesten tre dager. Morgengryet var i ferd med å bryte frem, og den stakkars jenta var i smerte og svært forvirret.»
Han sa at etter at bildet ble sett over hele verden, spurte folk ham stadig:
«Hvorfor hjalp du henne ikke? Hvorfor fikk du henne ikke ut?»
Han fortalte BBC at «det var umulig» å redde henne.
Fournier forklarte:
«Det oppsto et ramaskrik – debatter på TV om fotojournalistens rolle, og hvorvidt han eller hun opptrer som en gribb.»
«Men jeg følte at historien var viktig å formidle, og jeg var glad for at det kom en reaksjon; det ville vært verre om folk ikke hadde brydd seg i det hele tatt.»
«Jeg er veldig bevisst på hva jeg gjør og hvordan jeg gjør det, og jeg prøver å utføre jobben min med så mye ærlighet og integritet som mulig.»
Arven etter Omayra
Omayra Sánchez’ tragiske skjebne har blitt et symbol på menneskelig motstandskraft og harmin over myndighetenes svikt. Hennes historie har inspirert sanger, litterære verk og dokumentarer. I dag står et minnesmerke i det som en gang var Armero, til ære for henne og de tusenvis av andre som mistet livet i tragedien.
