Debatten om kjønn og transpersoner fortsetter å skape sterke reaksjoner. Nå kaster den nyvalgte FpU-lederen Lars Barstad Løvold seg inn i diskusjonen – med uttalelser som allerede har fått motbør.
I et intervju med Dagbladet sier Løvold at biologisk kjønn bør være avgjørende for hvilket toalett og garderobe folk bruker. Han mener også at transkvinner fortsatt må regnes som menn biologisk, selv etter eventuelle kjønnsbekreftende behandlinger.
Bakgrunnen for debatten er blant annet omtalen av Rød Ungdom-leder Alexandra Fredwall, som de siste ukene har blitt bevisst feilkjønnet av flere profiler i sosiale medier.
Løvold sier til Dagbladet at han er enig med TikTok-profilen Elias Omberg, som konsekvent omtaler Fredwall som mann.
– Det er etter min mening ikke hets når Elias Omberg omtaler Alexandra som en mann, sier Løvold.
Samtidig understreker han at han tar avstand fra mobbing og hets.
– Jeg synes ikke Alexandra skal oppleve verken mobbing eller hets. Ingen skal oppleve det. Alle bør behandles med respekt og nestekjærlighet, sier FpU-lederen.
Løvold legger ikke skjul på sitt syn i den betente debatten.
Han mener biologisk kjønn må være avgjørende, også når det gjelder bruk av toaletter og garderober.
– Det er biologien som bør avgjøre hvilket toalett eller hvilken garderobe man bruker, ikke hvordan en person ser ut, sier han til Dagbladet.
FpU-lederen mener også at operasjoner ikke endrer det biologiske kjønnet.
Uttalelsene har raskt skapt reaksjoner i sosiale medier, der temaet allerede er blant de mest polariserende i norsk politikk.
Alexandra Fredwall sier til Dagbladet at hun ikke lar seg særlig påvirke av utspillet.
– Dette kunne ikke brydd meg mindre, skriver hun i en e-post til avisen.
Samtidig benytter hun anledningen til å rette kritikk mot både FpU og Fremskrittspartiet.
Fredwall mener partiet er mer opptatt av kulturkrig og identitetsspørsmål enn andre politiske saker.
Spørsmål om kjønnsidentitet, språkbruk, idrett, garderober og toaletter har de siste årene blitt blant de mest omdiskuterte temaene i både norsk og internasjonal politikk.
Mens noen mener biologisk kjønn må være avgjørende i slike spørsmål, mener andre at transpersoners kjønnsidentitet må respekteres fullt ut også i praksis.
Løvold sier til Dagbladet at han personlig vil respektere hvordan mennesker ønsker å bli tiltalt i møte med dem, men mener samtidig at samfunnet ikke skal tvinge folk til å bruke bestemte ord eller definisjoner.
I et innlegg på Facebook skriver han:
«La meg gjenta noen av tingene jeg sa i intervjuet.
Jeg kunne ikke brydd meg mindre hva folk ‘identifiserer’ seg som. Du vil kalle deg selv for en mann eller en kvinne – kjør på! Hva du gjør på privaten er ikke min sak. Jeg hater å si det, men jeg har større ting å tenke på.
Jeg mener også at ingen bør oppleve hets, trakassering og lignende. Det tar jeg sterk avstand fra.
Men,
Jeg mener det er åpenbart et problem, når biologiske menn skal melde seg inn i kvinneidretten. Hva i huleste? Snakk om å pisse på bevegelsene som har kjempet frem kvinners rettigheter i alle år. Man har biologiske menn som har knust rekorder i en rekke kvinneidretter som biologiske kvinner aldri vil kunne slå.
Hvor er feminismen da?
Jeg mener det er et åpenbart problem når det skal defineres som en hatytring å påpeke noens biologiske kjønn. Hvis det å si sannheten skal være ulovlig beveger vi oss i en farlig retning. Dette er et prakteksempel av postmodernismens inntog i Norge. Sannheten er ikke subjektiv, og det må noen ta innover seg.
Så til dette med toaletter.
Jeg ønsker ikke å regulere med lov hvem som skal gå på hvilke toaletter. Skulle man kontrollert offentlige toaletter og brukt ressurser på det? Det er åpenbart feil på mange nivå.
Dette er heller ikke min fanesak, og mener det fins viktigere ting her i verden, men når jeg blir spurt om det i et intervju – så svarer jeg på det.
Jeg mener av prinsipp, og for å unngå «grå-soner» at bare biologiske menn bør bruke herregarderober/-toaletter og visa versa. Det er gode grunner til at kjønnsdelte toaletter i det hele tatt oppsto – og av samme grunner bør de fortsette. Jeg mener i slike tilfeller at det er viktig å være konsekvent, og ikke ta subjektive situasjonsvurderinger: «du kan fordi A eller B, men ikke du..». Unntak er ofte urettferdige.
Dette er en grunnleggende enkel sak. Og hele denne debatten er kulturkrig som smitter fra USA. For 10-15 år siden tror jeg politikere fra alle partier ville tatt akkurat samme standpunkt. Dette er inntoget av postmodernismen som får sin innflytelse i norsk samfunnsdebatt.»
Debatten viser nok en gang hvor vanskelig og følelsesladet temaet er – og hvor raskt uttalelser fra profilerte politikere kan skape sterke reaksjoner på begge sider.
