Anne C. Olsen 
Fredag 24. februar er det ett år siden Russland gikk til angrepskrig på hele Ukraina.
Fredag er det ett år siden konflikten mellom Ukraina og Russland eskalerte i en fullskala angrepskrig, der Russland gikk til angrep mot hele Ukraina. Angrepet 24. februar 2022 var en opptrapping i den pågående russisk-ukrainske krigen som begynte i 2014.
Den direkte foranledning til invasjonen var ifølge Wikipedia den russisk-ukrainske krisen som tok til i 2021. Under denne krisen stilte Russland en rekke krav til NATO og Vesten. Blant kravene, av Russland kalt «sikkerhetsgarantier», var forsikringer om at Ukraina aldri skal bli medlem av NATO, og at alliansen må trekke ut en rekke styrker fra Øst-Europa.
NATO avviste kravene, og Russland svarte med å oppmarsjere store styrker mot grensen til Ukraina.
I en TV-sendt tale natt til 24. februar 2022 bekreftet Vladimir Putin at Russland invaderte Ukraina. I talen ba Putin ukrainske styrker om å legge ned våpnene. Det hadde ikke Ukraina noen intensjoner om.
Politikere og ledere over hele verden var raskt ute og fordømte den russiske invasjonen. Den amerikanske presidenten, Joe Biden, var klar i sin melding på Twitter:
– President Zelenskyj tok kontakt med meg i kveld, og vi var nettopp ferdige med å snakke. Jeg fordømmer dette uprovoserte og uberettigede angrepet fra russiske militærstyrker. Jeg orienterte ham om trinnene vi tar for å samle internasjonal fordømmelse, inkludert i kveld i FNs sikkerhetsråd, skrev Biden i Twittermeldingen.
Boikott av Russland
Samme dag begynte sports- og kulturprofiler å boikotte Russland. Både Therese Johaug og Johannes Høsflot Klæbo var ute allerede samme dag og sa det var uaktuelt å gå avslutningsrennet i verdescupen om det som planen var skulle holdes i Russland.
Luftrom Europa rundt ble stengt for russiske fly og Ukraina mottok støtte i form av våpenleveranser fra vestlige allierte. Putins allierte oligarker har også måttet se formuer på europeisk jord fryses.
«Jeg trenger ammunisjon, ikke skyss»
Presidenten i Ukraina Volodymyr Zelenskyj fikk tilbud fra USA om hjelp til å bli evakuert fra Kyiv. I stedet tok han på seg millitæruniformen og sa at «Kampen er her. Jeg trenger ammunisjon, ikke skyss».
De militære tapstallene, altså døde, sårede og savnede, ble i midten av februar 2023 anslått til å ligge på omlag 150.000 på hver side. Vestlig etterretning har ofte anslått de russiske tapstallene å være noe høyere enn tapene på ukrainsk side. Britisk etterretning antok på samme tid at de russiske tapstallene var over 175.000.
I tillegg til de mange drepte og skadde er det også mange som har blitt fordrevet fra hjemmene sine. NRK melder at det før krigen bodde rundt 44 millioner mennesker i Ukraina. FN sier nå at 5,2 millioner har flyktet til utlandet. I tillegg er over 7 millioner internt fordrevne. Dessuten opplyser Russland at over en million sivile er evakuert til Russland.
Nesten 35000 ukrainere til Norge
I løpet av 2022 mottok UDI 40.005 søknader om beskyttelse, sammenlignet med 31 150 søknader i 2015. 2022 er derfor et nytt rekordår.
34 724 av søknadene i 2022 var fra ukrainere som ba om midlertidig kollektiv beskyttelse. I tillegg var det 365 søknader fra andre nasjonaliteter, slik at det totalt var 35 089 søknader om midlertidig kollektiv beskyttelse i 2022. I løpet av året fikk 33 554 personer innvilget kollektiv beskyttelse.
EU vurderer våpenkjøpsprogram
EU-landene vurderer nå å gå sammen om våpenkjøp til Ukraina på samme måte som de gikk sammen om vaksinekjøp under koronakrisen.
– Vi har en forsvarsindustri som er innstilt på fredstid og ikke på krisetid. Vi har et kapasitetsproblem, sier Danmarks utenriksminister Lars Løkke Rasmussen ifølge NRK.
Mandag skal han og resten av EUs utenriksministre ta stilling til om EU-landene bør gå til felles innkjøp av våpen og ammunisjon til Ukraina på et møte i Brussel.
[YouPlaySinglePlayer video=»1040,1872,409313″]