Eivind Skår Ertesvåg 
Fredrik Solvang og Tinashe Williamson stilte opp i Lindmo og fortalte om sine erfaringer med rasisme. Nå overøses de med positive reaksjoner.
Det ble et sterkt øyeblikk da Fredrik Solvang stilte opp til intervju hos Lindmo og fortalte om hvordan det var å vokse opp i Norge som en liten gutt med en annen hudfarge.
Solvang fortalte om hvordan rasismen har preget oppveksten. I studioet til Lindmo satt han sammen med skuespiller Tinashe Williamson (36) som for tiden er aktuell med sin nye bok om hverdagsrasisme.
– Jeg er aldri blitt utsatt for noe systematisk rasisme. Men som brunt barn på et lite sted så vet man alltid at man er det. Man blir gjort veldig oppmerksom på det. For min del så var jeg egentlig veldig alene, og jeg tror ikke det er helt bra. Jeg vet at det har gjort at det har tatt meg veldig lang tid å forsone meg med egne trekk og leve med det utseendet jeg har, sa en preget Solvang i intervjuet.
Positive reaksjoner
I etterkant av intervjuet hos Lindmo har en rekke kommentarfelt på sosiale medier blitt nedlesset av positive kommentarer fra folk som hyller både Solvang og Williamson for å stå frem med sin historie.
I et innlegg på Facebook forteller nå Solvang om den enorme responsen han har fått. Om mennesker som skriver til han om sine egne opplevelser med rasisme. Han skriver at de det gjør det hele verdt det.
«Kjære alle dere som det siste døgnet har skrevet til meg om besøket i Lindmo. Dere har nå et valg, enten lager dere en spleis sånn at jeg kan ta meg fri den neste uka for å svare dere hver i sær, eller så tar dere imot denne hjertefølte og inderlige kollektive takken.
Så mange av dere skriver at det Tinashe Williamson og jeg fortalte om gjorde at noe inni dere endret seg. For meg gjør det disse veldig lite planlagte minuttene i studio verdt det.
Mange skriver at dere selv er brune, har opplevd mobbing, følte dere annerledes, har vært på utsiden, er adoptert eller har adoptert – og at dere dro kjensel på følelsene vi beskrev.
Til deg som er ung og som gruer deg for skoleveien, som bare vil gjemme deg vekk for å unngå at noen kommenterer annerledesheten din, til deg som bare føler deg mindre og mindre fordi du har begynt å tro på det stygge de sier om deg:
Fortell noen voksne hvordan du har det, vær ærlig til mamma og pappa, venner og familie. De vil bli lei seg, men de blir knust når de skjønner at du har båret på alt dette alene alt for lenge. De voksne kan prøve å tenke ut en plan som gradvis får det til å bli bedre. Husk at sår gror.
Og til slutt blir du voksen selv, og da må du velge å legge det bak deg. Og da blir du strålende!«