Anne C. Olsen 
– Hver eneste dag møter vi fortvilte mennesker som ikke vet hvordan de skal få endene til å møtes, forteller Geir Smith-Solevåg, kommunikasjonssjef i Frelsesarmeen.
Når Frelsesarmeen første søndag i advent setter ut julegrytene for 121. år på rad er det ikke bare fordi det er en lang juletradisjon, men det er også for å gi tusenvis av mennesker håp og muligheter
– I fjor hjalp Frelsesarmeen 15.137 husstander med julefeiringen. Og mange av stedene våre melder om stor pågang gjennom høsten. Folk har problemer med å få det til å gå rundt, selv uten å gjøre noe ekstra til jul. Frelsesarmeen er bekymret, forteller Geir Smith-Solevåg.
Tre ting truer håpet
Han forteller at håpet er truet når det er vanskelig å få øye på, og legger til at akkurat nå er det mye som gjør at folk mister håpet av syne.
Det er spesielt tre ting som bekymrer Frelsesarmeen:
Det er mye som står på samtidig for folk. Koronaen og dens virkninger og ettervirkninger har noen og enhver fått kjenne konsekvensene av. Og når høye strømpriser, matpriser, bensinpriser og renteøkning kommer på toppen av dette, kan det bli dramatisk for folk som lever med små eller ingen marginer.
Frelsesarmeen treffer også mennesker som står i en dobbel krise. Det er ikke bare det at det mangler mat på bordet, men den psykiske overbelastningen ved ikke å kunne forsørge seg selv kanskje for første gang sliter også på.
– Når man ikke ser noen annen utvei enn å finansiere hverdagslivet med ytterligere kredittkortgjeld, selv om man vet det ikke er klokt, er veien kort til både psykisk og økonomisk krise, sier Geir Smith-Solevåg.
Utenforskap gnager spesielt når utfordringene er mange og tunge. For mange er skammen så sterk at det sitter altfor langt inne å be om hjelp.
– Det er summen av problemene som skaper utfordringer for tusenvis av mennesker, sier han og legger til at når folk sliter med mye på en gang trues håpet.
Julegryta monner hele året
Gavene som havner i Julegryta hjelper lavinntektsfamilier, personer med rusproblemer, minstepensjonister, ensomme, barn og unge gjennom hele året – også med noe ekstra til jul.
– Midlene vi får i Julegryta går til lokale tiltak hele året. Mange tenker nok først og fremst på julehjelp, men i tillegg brukes pengene på ferietilbud for barnefamilier, rusfrie væresteder, forebyggende barne- og ungdomsaktiviteter, en håndsrekning i hverdagen for dem som trenger hjelp med mat, klær eller annet for å få det til å gå rundt – og rett og slett noen som har tid til å låne bort et øre på en vanskelig dag, forklarer Smith-Solevåg.
Ifølge SSB er det 115.000 barn som lever i vedvarende lavinntekt i Norge. De siste ukene har Frelsesarmeen vært i kontakt med flere familier som er bekymret for om de har mulighet til å gi barna sine en god julefeiring, og ikke minst julegaver og varme klær når kulden setter inn for alvor.
– Det kommer familier til oss som ikke har mulighet til å gi barna sine klær og julegaver fordi de har havnet i en krevende situasjon på grunn av høyere priser på mat, strøm og bensin, forteller Smith-Solevåg.
Frelsesarmeen møter også folk som ikke nødvendigvis hadde disse utfordringene før korona.
– Det fører igjen til at mange får en psykisk overbelastning fordi de skammer seg over å måtte be om hjelp. De har mistet håpet og ser ingen annen utvei enn å oppsøke Frelsesarmeen, sier han.