Eivind Skår Ertesvåg 
Nordmenn elsker å være på hytta. Den offisielle statistikken viser at det finnes over 440 000 hytter og fritidsboliger i landet vårt, noe som også betyr at de aller fleste nordmenn eier eller har tilgang til en hytte. Dessuten fortsetter antallet hytter å vokse jevnt og trutt, det gjør også både den gjennomsnittlige standarden og prisene. Mange nye hytter har helårsstandard, og kan by på en komfort som tilsvarer en vanlig bolig.
Overgangen fra enkle til luksuriøse hytter er en utfordring
Hytter var i lang tid et sted for enkel overnatting. De laftede hyttene er klassiske eksempler på eldre hyttebygging, og mange hytter ble også bygget på dugnad opp gjennom årene. Disse hyttene omtales noen ganger som «Gerhardsen-hytter». Den moderne folkehytten er betydelig mer forseggjort, med både innlagt strøm og elektrisitet. Det passer for så vidt godt med trendene i markedet, der hytteeiere ønsker tilgang til både lun hyttevarme, ubegrenset tilgang til varmtvann og folkelig digital underholdning. Med strømmetjenester, og andre underholdningstjenester på nett som Folkeriket, stilles det krav til både strøm og bredbånd.
Denne utviklingen har ført til at hytter står for svimlende 2,4 terawattimer av det norske strømforbruket. Det skyldes både flere hytter og høyere standard, men dessuten at byggereglene historisk har stilt lave krav til hytter sammenlignet med helårsboliger.
En mindre og mer energieffektiv hytte
Antallet hytter i Norge har økt med 8,5 % på ti år. Det sier seg selv at denne utviklingen ikke er holdbar i lengden hvis den kombineres med stadig større og dyrere hytter, med høyt forbruk av både energi og byggematerialer.
Et norsk arkitektselskap foreslår sammen med forskningsmiljøer å bygge mindre og mer arealeffektive hytter, samtidig som disse hyttene gjerne også skal deles med flere brukere. Noen av forslagene er på moderate 66 og 29 kvadratmeter, som er et godt stykke under gjennomsnittlig hyttestørrelse i dag.
Samtidig utvikles også kravene til energieffektivitet. Det finnes i dag krav til isolasjon og andre egenskaper, og for de største hyttene matcher disse også tilsvarende krav til helårsboliger. Det er et godt steg på veien, men det er også mange eksperter som argumenterer for at flere hytter burde bygges som såkalte passivhus – med svært lavt energiforbruk.
Holdningsendringer er nødvendige
Hyttekulturen er selvfølgelig et svært positivt innslag i det norske samfunnet, og tiden på hytta legger til rette for både fysisk aktivitet, avkobling og tid med familien. Da er det ikke rart at den egne hytten betyr mye for mange, og det er også forholdvis få nordmenn som leier ut hytten sin. Det kan kanskje også gjøre det vanskelig å basere en mer holdbar hytteutvikling på deling av hytter?
Samtidig er det også mange nordmenn som forventer seg høy standard på hytta. Gamle dagers utedo og kalde hyttegulv er ikke så interessante lenger. Det er vanskelig å se for seg at mange vil akseptere å redusere komfort på hytta.
Det betyr at det egentlig er hyttestørrelsen og byggeteknikker som kanskje er de områder det det er enkleste å faktisk endre menneskers forventninger. Det er sikkert mange som hadde satt pris på en ekstra arealeffektiv hytte, spesielt hvis det også betyr en lavere pris. Det samme gjelder for høyere krav til energieffektivitet og isolasjon.
Den norske hyttedrømmen vil uten tvil leve videre – men kanskje i en litt mer moderne form.