Fremskrittspartiet vil endre en ordning som har vært en del av norske lokalvalg i flere tiår.
Partiet mener at bare norske statsborgere bør få være med på å bestemme hvem som skal styre kommuner og fylker. Til høsten varsler Frp at forslaget skal legges frem for Stortinget.
Dersom partiet får gjennomslag, vil flere hundre tusen mennesker som bor i Norge, men ikke har norsk statsborgerskap, miste stemmeretten ved kommune- og fylkestingsvalg.
Vil ha samme krav i alle valg
Ved stortingsvalg må man være norsk statsborger for å kunne stemme. Reglene er annerledes ved lokalvalg.
Utenlandske statsborgere utenfor Norden kan i dag stemme dersom de har vært registrert bosatt i Norge sammenhengende de tre siste årene før valgdagen. Statsborgere fra Sverige, Danmark, Finland og Island kan stemme dersom de er registrert bosatt i Norge innen skjæringsdatoen i valgåret.
Frps innvandringspolitiske talsperson Erlend Wiborg mener dette skillet bør fjernes.
– Vi må sørge for at de som påvirker politikken, faktisk er norske statsborgere, sier Wiborg til VG, ifølge Nettavisen.
Frp argumenterer for at statsborgerskap både innebærer rettigheter og forpliktelser, og at stemmeretten bør være en av rettighetene man får når man blir norsk statsborger. Partiet har selv offentliggjort at det vil begrense stemmeretten ved både kommune- og fylkestingsvalg til norske borgere.
Rundt 360.000 kunne stemme
Ved lokalvalget i 2023 hadde omtrent 4,35 millioner mennesker stemmerett i Norge.
Ifølge tall VG har hentet fra Statistisk sentralbyrå, hadde rundt 360.000 utenlandske statsborgere stemmerett. Den største gruppen var polske statsborgere, med litt over 70.000 stemmeberettigede.
Frp mener det er problematisk at en så stor gruppe kan påvirke lokalpolitikken uten å ha norsk statsborgerskap.
– Vi synes det er underlig at man ved lokalvalg har en annen ordning som gjør at mange hundre tusen ikke-norske borgere har stemmerett, sier Wiborg.
Trekker frem fare for utenlandsk påvirkning
Wiborg mener forslaget også handler om sikkerhet.
Han viser til at fremmede stater kan forsøke å påvirke mennesker som bor utenfor hjemlandet, og hevder at enkelte myndigheter forsøker å styre egne diasporaer.
Frp mener derfor at dagens regler kan gjøre lokalvalgene mer sårbare for påvirkning fra andre land. Partiets offisielle begrunnelse er både at stemmeretten bør knyttes til statsborgerskapet, og at det kan redusere risikoen for utenlandsk innblanding.
Kritikere av forslaget vil på sin side kunne hevde at mennesker som har bodd, arbeidet og betalt skatt i en kommune over flere år, også bør få påvirke lokale saker som skole, kollektivtransport, eldreomsorg og kommunale avgifter.
Får ikke støtte fra de andre store partiene
Forslaget ser foreløpig ikke ut til å ha flertall på Stortinget.
Ifølge VG har både Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti varslet at de ikke vil støtte Frps forslag.
Det betyr at dagens ordning trolig blir stående dersom ikke flere partier endrer syn før saken behandles. Forslaget er altså ikke vedtatt, og utenlandske statsborgere som oppfyller botidskravene, har fortsatt stemmerett ved neste lokalvalg.
Frp har den siste tiden fremmet flere forslag om statsborgerskap og innvandring. Sosialnytt har tidligere skrevet om hvordan partiet vil sende alvorlig kriminelle utlendinger ut av Norge.
Partiet har også tatt til orde for at flere utlendinger med lovlig opphold skal kunne utvises dersom de begår alvorlig kriminalitet eller vurderes som en sikkerhetsrisiko.
Nå ligger det an til en ny politisk konflikt om hvem som skal få være med på å bestemme i norske kommuner.
