Fremskrittspartiet løfter på nytt frem forslaget om å endre hvem som skal få stemme ved norske kommune- og fylkestingsvalg.
Partiet vil at norsk statsborgerskap skal være et absolutt krav for å avgi stemme også ved lokalvalg.
I dag er reglene annerledes. Norske statsborgere har stemmerett ved stortingsvalg, mens utenlandske statsborgere også kan få stemmerett ved lokalvalg dersom de oppfyller bestemte krav til botid.
Frp mener det bør endres.
Vil ha samme krav ved alle valg
I et nytt innlegg i sosiale medier skriver partiet at utenlandske statsborgere i dag kan stemme ved lokalvalg etter tre års sammenhengende botid i Norge.
For statsborgere fra andre nordiske land er kravene enda mindre omfattende.
Frp mener stemmeretten bør knyttes til statsborgerskapet – også når velgerne skal avgjøre hvem som styrer kommuner og fylker.
– Det er norske borgere som skal avgjøre hvordan norske kommuner og fylker skal styres, sier Frp-politiker Erlend Wiborg.
Vi har tidligere skrevet om Frps forslag om å begrense stemmeretten ved lokalvalg til norske statsborgere.
Trekker inn utenlandsk påvirkning
En del av argumentasjonen fra Frp handler også om sikkerhet og påvirkning fra andre land.
Regjeringen har de siste årene styrket arbeidet mot uønsket utenlandsk påvirkning av norske valg. En rapport offentliggjort i februar 2026 slo fast at Norge er et mål for slik påvirkning, men fant samtidig ikke omfattende påvirkningsforsøk mot stortingsvalget i 2025 som ble vurdert å ha hatt effekt.
Frp mener likevel at det er et paradoks å bekymre seg for utenlandsk valgpåvirkning samtidig som personer uten norsk statsborgerskap kan stemme ved lokalvalg.
Det er viktig å understreke at dette er Frps politiske argumentasjon. Stemmeretten til utenlandske personer som lovlig bor i Norge er ikke det samme som skjult eller statlig styrt utenlandsk valgpåvirkning.
Har hatt stemmerett i flere tiår
Ordningen med stemmerett for utenlandske statsborgere ved lokalvalg er ikke ny.
Personer som ikke er nordiske statsborgere kan stemme dersom de blant annet oppfyller kravet om sammenhengende registrert botid i Norge. Nordiske statsborgere omfattes av egne regler.
Tanken bak ordningen har vært at mennesker som har bodd i en kommune over tid og påvirkes direkte av kommunale beslutninger, også skal kunne være med på å bestemme hvem som styrer lokalt.
Kommunestyrene bestemmer blant annet over viktige områder som skole, eldreomsorg, lokale tjenester, arealbruk og kommunens økonomiske prioriteringer.
Her ligger også den prinsipielle uenigheten:
Skal lokal stemmerett følge statsborgerskapet – eller skal langvarig tilhørighet til kommunen være nok?
Frp: Statsborgerskap må bety noe
For Frp er svaret klart.
Partiet mener statsborgerskapet må innebære både rettigheter og plikter, og at retten til å stemme bør være en av rettighetene som følger norsk statsborgerskap.
– Norske valg bør avgjøres av norske statsborgere. Slik styrker vi tilliten til demokratiet og sikrer at stemmeretten henger sammen med statsborgerskap og tilhørighet, sier Wiborg.
Forslaget innebærer i praksis at kravene ved kommune- og fylkestingsvalg skal nærme seg kravene som allerede gjelder ved stortingsvalg.
Men det er foreløpig viktig å skille mellom hva Frp ønsker og hva som faktisk er norsk lov.
Dagens stemmerettsregler gjelder fortsatt. Jeg finner heller ikke et nytt ferdigbehandlet stortingsvedtak som har innført Frps foreslåtte endring.
Diskusjonen er dermed fortsatt politisk.
Og spørsmålet Frp reiser kommer garantert til å skape debatt:
Bør du måtte være norsk statsborger for å få være med og bestemme hvem som styrer kommunen du bor i?
