Hvor raskt kan man egentlig forvente at en nyankommet flyktning skal komme seg ut i norsk arbeidsliv?
Spørsmålet har fått ny aktualitet etter at Frp har tatt til orde for et langt mer arbeidsrettet integreringsløp. På Arendalsuka gjentok partileder Sylvi Listhaug ønsket om intensiv norskopplæring før flyktninger raskt skal over i jobb.
VG-kommentator Shazia Majid mener imidlertid at forventningene ikke tar tilstrekkelig hensyn til hvordan dagens norske arbeidsmarked faktisk fungerer.
Vil ha langt raskere vei til arbeidslivet
Frp har programfestet at introduksjonsprogrammet skal endres til intensiv opplæring i blant annet språk, samfunn, kultur, lover og regler. Deretter ønsker partiet at videre opplæring skal kunne foregå på kveldstid og i helger, slik at den kan kombineres med arbeid.
Ifølge VG viste Listhaug under Arendalsuka til et opplegg med tre ukers intensiv norskopplæring før målet er å komme raskt ut i jobb.
Tanken er at mer av norskopplæringen deretter kan skje samtidig som flyktningene arbeider.
Majid mener problemet er at denne modellen minner om hvordan arbeidsinnvandringen fungerte for flere tiår siden – mens arbeidsmarkedet har forandret seg kraftig.
Jobbene foreldrene hennes fikk finnes knapt lenger
VG-kommentatoren trekker frem sin egen familie. Foreldrene kom til Norge fra Pakistan på 1970-tallet, da det var mulig å få ufaglærte jobber uten særlig norskkunnskaper.
Mange av jobbene som ga arbeidsinnvandrere en inngang til Norge den gangen, er senere blitt automatisert eller forsvunnet.
Samtidig er det en vesentlig forskjell mellom arbeidsinnvandrere og flyktninger. Arbeidsinnvandrere kommer normalt til Norge nettopp for å arbeide, mens flyktninger kan ha bakgrunn fra krig og konflikt, avbrutt skolegang og svært forskjellige forutsetninger.
Majid mener derfor at det ikke er realistisk å forvente at alle skal kunne følge den samme raske veien inn i arbeidslivet.
Regjeringen vil også bruke økonomiske insentiver
Det er ikke bare Frp som ønsker endringer.
Ap-regjeringen foreslo tidligere i år en ny integreringsstønad for nyankomne flyktninger. Den skal erstatte introduksjonsstønad, sosialhjelp og bostøtte, og for de fleste innebære lavere samlede ytelser enn dagens system. Regjeringen argumenterer med at det samtidig skal bli mer lønnsomt å arbeide.
Regjeringens forslag innebærer også aktivitetsplikt for personer som ikke kommer i arbeid eller utdanning etter integreringsprogrammet. Stønaden er foreslått redusert over tid, og barnetillegget har et tak på tre barn.
Regjeringen peker på at sysselsettingen blant flyktninger ligger på rundt 50 prosent, og mener flere må inn i arbeidslivet.
Mener kravene må være mulige å oppfylle
Majid er enig i selve problembeskrivelsen: For mange innvandrere blir stående utenfor arbeidslivet for lenge.
Uenigheten handler om løsningen.
Hun mener det bør satses mer på norskopplæring, praksis, arbeidsrettet kvalifisering, omskolering og bedre bruk av utdanning flyktninger allerede har fra hjemlandet.
Samtidig mener hun at arbeidsgiverne har et ansvar for å gi personer med innvandrerbakgrunn en reell mulighet til å komme inn på arbeidsmarkedet.
– Vi skal stille krav. Men krav må være rimelige og mulige å oppfylle, skriver Majid i kommentaren i VG.
Regjeringen på sin side argumenterer for at dagens system i enkelte tilfeller gir for svake økonomiske insentiver til å arbeide, og at endringene nettopp skal gjøre overgangen til jobb mer lønnsom.
Debatten handler dermed ikke om hvorvidt arbeid er viktig for integreringen – men hvor raskt det er realistisk å forvente at mennesker med svært ulike forutsetninger kan komme seg inn i norsk arbeidsliv.
