Hundretusener av nordmenn oppgir at de ikke har råd til å gå til tannlegen. Samtidig arbeides det med en reform som på sikt skal gjøre tannhelse mer likestilt med annen helsehjelp.
Nå frykter Rødt-politiker Seher Aydar at dette arbeidet kan bli stanset dersom Frp og Høyre får regjeringsmakt etter stortingsvalget i 2029.
Frp avviser bekymringen. Partiet lover bedre ordninger for dem som trenger tannbehandling mest, men vil ikke binde seg til den samme universelle modellen som Rødt og SV ønsker.
Frykter reformen blir revet ned
Rødt fikk i forbindelse med statsbudsjettet gjennomslag for at arbeidet med en større tannhelsereform skulle settes i gang.
Partiets langsiktige mål er at det ikke skal koste mer å gå til tannlegen enn til fastlegen. Rødt mener tannhelse må behandles som en naturlig del av den offentlige helsetjenesten.
Aydar er imidlertid bekymret for hva som skjer dersom dagens politiske flertall forsvinner.
Hun viser til at Frp ikke lenger har den samme formuleringen om likestilling av tannhelse og annen helse i partiprogrammet, og at Høyre tidligere har vært kritisk til en omfattende tannhelsereform.
– Hos fastlegen har vi frikort. Hos tannlegen er det bankkortet som gjelder. Sånn kan det ikke være lenger, sier Aydar til FriFagbevegelse.
355.000 har ikke råd
Bak den politiske striden ligger tall som viser at tannlegeregningen er blitt et alvorlig problem for mange.
I 2025 oppga 7,7 prosent av befolkningen over 16 år at de ikke hadde råd til å gå til tannlegen, selv om de hadde behov for behandling. Det tilsvarer rundt 355.000 personer.
Ytterligere 18 prosent oppga at tannlegeutgiftene var økonomisk belastende. Det tilsvarer om lag 850.000 mennesker.
For voksne er hovedregelen fortsatt at de må betale tannbehandlingen selv. Enkelte grupper har rett på gratis eller sterkt subsidiert behandling, og unge mellom 19 og 28 år betaler maksimalt 25 prosent av de offentlige takstene for nødvendig hjelp.
Aydar mener dagens system gjør at mennesker med dårlig økonomi utsetter behandling til problemene blir langt mer alvorlige.
– Tennene er en del av kroppen
Rødt-politikeren reagerer på at en brukket arm og en brukket tann behandles så forskjellig økonomisk.
Hun mener skillet er vanskelig å forsvare, både medisinsk og sosialt. Dårlig tannhelse kan påvirke matinntak, søvn, arbeidsevne og livskvalitet. Infeksjoner i munnen kan også utvikle seg dersom nødvendig behandling blir utsatt.
– Folk skammer seg over å ikke ha råd til tannlege. Den skammen bør ligge hos oss politikere, ikke hos den enkelte, sier Aydar.
Hun peker særlig på personer i vanlige yrker med moderate inntekter. En stor tannlegeregning kan bety at en renholder, bussjåfør, butikkansatt eller lærer må ta opp lån eller kutte andre nødvendige utgifter.
Sosialnytt har tidligere omtalt hvordan dårlig råd gjør at norske familier må nedprioritere både tannlege og annen nødvendig helsehjelp.
Les også: – Vi har ikke råd til tannlege – slik rammes familiene i Norge
SV frykter politisk vingling
Også SVs Anne Lise Gjerstad Fredlund mener reformen må gjennomføres raskt.
Hun har selv bakgrunn fra den offentlige tannhelsetjenesten og mener det er uverdig at mennesker går med smerter fordi de ikke har penger til behandling.
SV ønsker lavere egenandeler, bedre refusjonsordninger og en sterkere offentlig tannhelsetjeneste.
Helsedirektoratet la i juni fram en definisjon av hva som skal regnes som nødvendig tannhelsehjelp. Direktoratet peker samtidig på at det nasjonalt sett i hovedsak finnes nok tannhelsepersonell, men at ressursene er skjevt fordelt mellom offentlig og privat sektor. Flere fylker har ventelister, særlig for unge voksne.
Stortinget har bedt regjeringen arbeide videre med saken, og målet er at en ny ordning skal kunne begynne å tre i kraft fra 2027.
Frp avviser at tannhelse skal nedprioriteres
Frps stortingsrepresentant Stig Atle Abrahamsen mener Rødt og SV tegner et feilaktig bilde av partiets politikk.
Han sier at Frp fortsatt betrakter tannhelse som en del av menneskers samlede helse, selv om en tidligere formulering er fjernet fra partiprogrammet.
Frp vil blant annet styrke refusjonsordningene og sikre bedre hjelp til personer med sykdom og grupper som har problemer med å finansiere behandlingen.
På partiets egne nettsider slår Frp fast at sykdom i munnhulen bør behandles som en ordinær diagnose, og at tannleger bør integreres bedre i helsesektoren.
Forskjellen mellom partiene handler dermed først og fremst om hvordan ordningen skal utformes.
Rødt og SV ønsker en bred reform som gradvis skal omfatte hele befolkningen. Frp vil i større grad prioritere målrettede tiltak for dem som har størst behov.
Ni av ti ønsker billigere tannlege
En undersøkelse gjennomført på vegne av Fagforbundet viste at ni av ti nordmenn ønsker billigere tannbehandling.
Støtten finnes også blant velgere på høyresiden, selv om oppslutningen er sterkest blant velgerne til Rødt og SV.
Les også: 9 av 10 nordmenn vil ha billigere tannlege
Det er derfor liten politisk uenighet om at mange tannlegeregninger er for høye.
Den store striden handler om hvem som skal få hjelp, hvor mye staten skal betale – og om tannlegen en dag skal omfattes av en ordning som ligner den vi allerede har hos fastlegen.
