De står i skapet etter bestemor, ligger stablet i en flyttekasse eller dukker opp på loppemarked til noen få kroner. Gamle tallerkener og serviser kan se helt ordinære ut, men enkelte mønstre og produsenter har fått et overraskende sterkt samlermarked.
Det første du bør gjøre er å se på stempelet under. Produsentnavn, serienavn og produksjonsperiode gjør det langt enklere å identifisere serviset. Norske navn som Porsgrunds Porselænsfabrik, Figgjo og Stavangerflint har lange designtradisjoner, og enkelte serier er langt mer etterspurt enn andre.
Tilstand er avgjørende. Hårfine sprekker, avskalling i kanten, misfarging og reparasjoner trekker normalt ned. Et komplett sett med mange deler kan være lettere å selge enn tilfeldige enkeltfat, særlig dersom mønsteret er populært og vanskelig å finne i god stand.
Vi har tidligere skrevet om Aspen-serviset som igjen har blitt ettertraktet blant samlere. Det er et godt eksempel på at også relativt moderne hverdagsservise kan få en nostalgibølge.
Se på solgte varer – ikke bare prisene i annonsene
En vanlig feil er å finne én optimistisk annonse og anta at tallerkenen er verdt det samme. Samlerverdien bestemmes av hva kjøpere faktisk betaler. Søk derfor etter ferdig solgte objekter, gjerne flere eksempler, og sammenlign mønster, størrelse, stempel og tilstand.
Porsgrunds historie viser også hvor mange ulike dekorer fabrikken har produsert gjennom mer enn hundre år. Noen er svært vanlige. Andre ble laget i kortere perioder eller forbindes med kjente designere. Det er ofte kombinasjonen av sjeldenhet, designhistorie og etterspørsel som løfter prisen.
Sosialnytt har sett samme mekanisme i andre samlemarkeder. Vi har blant annet skrevet om bestikk som har gått fra hverdagsgjenstand til attraktivt samleobjekt.
Så før du gir bort hele serviset: Ta bilder av stempel, dekor og eventuelle skader. Finn korrekt serienavn og sammenlign med faktiske salg. De fleste tallerkener gjør deg ikke rik, men enkelte sett kan være verdt langt mer enn du får dersom alt går i en eske merket «gis bort».
Det er også smart å lære seg forskjellen på porselen, steintøy og fajanse. Ulike norske fabrikker og designperioder brukte forskjellige materialer og produksjonsmetoder. Stempel og dekor kan fortelle mye, men noen ganger ble det samme mønsteret produsert i flere omganger. Da kan små endringer i stempel eller farge være det som skiller en vanlig utgave fra en mer interessant variant.
Ikke vask et potensielt samleobjekt hardt før du vet hva du har. Eldre dekor kan være mer sårbar enn moderne glasur, og aggressiv skrubbing kan redusere verdien. Ta heller gode bilder i dagslys og dokumenter bunnstempel, kanter og eventuelle skader. Hvis du tror du har et sjeldent eller komplett servise, kan en antikvitetshandler eller et auksjonshus være et bedre sted å få en vurdering enn å basere seg på én tilfeldig annonse på nettet.
Har du arvet et helt servise, bør du derfor unngå å splitte det opp før du har undersøkt hva serien er. For en samler kan det være nettopp antallet komplette kuverter, serveringsfatene og de sjeldnere delene som gjør at helheten er mer interessant enn enkelt-tallerkenene.
