Eivind Skår Ertesvåg 
Vi kjenner advokat Kristin Fagerheim Hammervik (53) fra Åsted Norge. Men allerede i ung alder gjorde hun sin første etterforskningsjobb.
Hver uke er det om lag en halv million seere som sitter og følger med på advokaten som sammen med tidligere etterforskningsleder Jørn Lier Horst og politioverbetjent Rune Utne Reitan fra Kripos tar for seg norske kriminalsaker.
– Det er kjempeartig å bli spurt, litt skummelt og kolossalt motiverende. Både for meg personlig, men også for meg i mitt daglige virke. Jeg har praktisert som advokat i snart 27 år i både Oslo og Bodø. Primært som bistandsadvokat for fornærmede i alvorlige straffesaker, og med saker som gjelder arbeidsrett, sa Kristin Fagerheim Hammervik da hun skulle begynne i jobben.
Hun overtok jobben etter kollega og kjendisadvokat John Christian Elden.
Da Kristin kom inn som fast ekspert i «Åsted Norge» hadde hun kommentert saker på direktesendt TV tidligere, men å gjøre det jevnlig, og klare å uttrykke seg enkelt og til tider tabloid om komplekse saker, synes hun er utviklende. Å se seg selv derimot, har vært litt mer krevende.
– Jeg må innrømme at det tok litt tid før jeg så første og andre episode, og det var litt kleint. Jeg vet ikke om man kan si det, men jeg er 53 år og har levd med en illusjon om at tiden stoppet opp da jeg var rundt 30. Det skjer jo ikke like mye inne i hodet som det skjer på utsiden. Så det var pinadø et sjokk, sier hun i et intervju med VG.
Vi har blitt vant til å se henne nøste i saker, men den første gangen hun tok etterforskningstalentet sitt i bruk var da hun skulle finne sin bilogiske far.
Det var ved en ren tilfeldighet hun fant ut at hun var adoptert. De fleste tenåringer synes ikke at det er spesielt spennende å rote i foreldrenes papirarkiv. Men Kristin og en venninne drømte om å reise på språkreise til England, og i sin iver etter å oppleve verden begynte hun å lete etter passet sitt. Det var der hun fant adopsjonspapirene med sitt navn på. Faren hennes, som alltid hadde vært pappa, hadde adoptert henne like etter fødselen.
– Jeg ble livredd for at han pappa ikke skulle være like glad i meg som i lillesøsteren min Trine, som var to år yngre. Han er verdens beste pappa som jeg aldri ville byttet ut med noen, sier hun til VG.
Det trengte hun ikke å frykte. Hun har også delt opplevelsen med Norsk ukeblad.
– Den kvelden, etter at pappa Bjørn hadde lagt seg, gikk jeg inn til ham og fortalte hva jeg hadde funnet. Mamma hadde allerede fortalt ham at jeg hadde oppdaget hvordan det hang i hop, forteller Kristin i et intervju med ukebladet.
Faren slo armene rundt henne, og hun ble trygg og glad igjen.
– Han forsto at det jeg trengte der og da, var en bekreftelse på hans kjærlighet til meg, at han anså meg for å være sin biologiske datter. I likhet med min kjære søster.
Hun fikk senere vite historien bak. Selvsagt var det et sjokk å finne ut at hun var adoptert, men Kristin sier det ikke har ikke preget henne nevneverdig.
– I så fall er det på et positivt vis. Jeg var heldig å vokse opp med betingelsesløs kjærlighet fra mamma og pappa, men er glad for å få vite om mitt biologiske opphav. Selvfølgelig ble jeg nysgjerrig på å vite mer om min biologiske far, sier hun.
Han har et vanlig navn. Og moren fikk overtalt henne til å vente til hun var myndig med å spore han opp. Av hensyn til hans familie. Moren advarte henne om at de kanskje ikke visste om henne.
Men familien og de tre halvsøsknene visste om henne før faren fikk brevet fra henne – og ble glad for det. Hun ble kjent med sin biologiske far da hun var 30 år gammel.
– Vi traff hverandre flere ganger, en fin fyr som dessverre døde for noen år siden. Men jeg har halvsøsken som jeg har god kontakt med. Jeg har også møtt en del av den øvrige familien, masse flotte folk og det har vært stas å se at det er likheter sånn utseendemessig, sier hun i et intervju med VG.