Eivind Skår Ertesvåg 
Jeg husker det så godt fra barndommen. Det lille, runde arret høyt oppe på mammas venstre overarm. Det så nesten ut som en liten sirkel med små hakk rundt et dypere sår i midten. Som barn visste jeg ikke hvorfor det fanget oppmerksomheten min – jeg bare visste at det gjorde det.
Et ar som mange bærer
Kanskje spurte jeg mamma om det en gang, og kanskje hun svarte. Men hvis hun gjorde det, har jeg glemt det. Først mange år senere kom interessen tilbake – da jeg hjalp en eldre kvinne av toget. På armen hennes var det samme arret. Akkurat likt som mammas.
Jeg rakk ikke å spørre henne, men ringte mamma senere. Da fortalte hun det igjen – at arret kom fra koppevaksinen hun fikk som barn. En vaksine som var obligatorisk for hele hennes generasjon, og som etterlot et arr som skulle følge dem resten av livet.
En dødelig sykdom
Kopper var i sin tid en fryktet sykdom. Ekstremt smittsom, og ofte dødelig. Rundt 30 prosent av de som ble smittet døde. De som overlevde, kunne få varige mén og arr i huden. Det var derfor en enorm lettelse da vaksinen ble utviklet og tatt i bruk.
I Norge – og store deler av verden – fikk alle barn koppevaksinen som en del av barnevaksinasjonsprogrammet. I USA ble kopper erklært utryddet i 1952, og vaksinen ble fjernet fra programmet i 1972. Likevel rakk millioner å få den – og merket det for livet.
Derfor etterlot den arr
I motsetning til dagens vaksiner, som gis med én enkel sprøyte, ble koppevaksinen satt med en spesiell nål med to spisser. Den laget flere små stikk i huden – dypt nok til at vaksinen skulle virke.
Dette førte ofte til hevelser og blemmer, som sprakk og ble til skorper. Når huden grodde, satt det igjen et karakteristisk arr. En slags fysisk «kvittering» på at man var vaksinert og beskyttet mot en livsfarlig sykdom.
Et arr som forteller en historie
Selv om sykdommen i dag er utryddet, er arret fortsatt der. Det sitter på mange eldre menneskers overarmer som et stille vitnesbyrd. Et arr som minner oss om en tid da sykdom truet hele samfunn – og om hvordan vitenskap og vaksiner reddet millioner av liv.
Unge mennesker i dag, født etter 70-tallet, kjenner kanskje ikke igjen dette merket. De ser det på besteforeldre eller eldre bekjente og lurer på hva det er.