Anne C. Olsen 
Komedien Elf ble en umiddelbar kassasuksess da den kom ut i 2003. Men for fem år gamle James har filmen betydd ekstra mye: Buddy, som er hovedkarakteren i Elf, har lært James å håndtere ting som tidligere gjorde han vettskremt.
På en julaften for lenge siden, kryper et lite barn opp i sekken til julenissen. Og uvitende om blindpassasjereren reiser julenissen tilbake til Nordpolen. Alvene som finner barnet oppkaller han Buddy og oppfostrer han som en av deres egne. Buddy blir akseptert av alvesamfunnet, men etterhvert som han vokser opp og blir tre ganger så stor som en vanlig alv, forstår han at han ikke passer helt inn. Buddy bestemmer seg derfor å finne tilbake til røttene sine i New York. Slik oppsummerer Wikipedia den populære julefilmen «Elf», som kom på kino for 20 år siden.
– Den har vært en «game changer» for min 5 år gamle sønn, James, som har autisme, forteller moren Laura til Insider.
Fryktet overstimulerende miljøer
Før fryktet James overfylte offentlige rom med høy lyd. Kjøpesenteret var et mareritt for den lille gutten.
– Dette er ikke uvanlig for personer med autisme, da overstimulerende miljøer kan utløse store reaksjoner og problematferd, forteller moren til James.
En dag bestemte han seg for at han ikke ville være med til restauranter eller dagligvarebutikker lenger. Han opplevde slike steder som uforutsigbare og overveldende.En slektning insisterte på at hun skulle ta dem med til kjøpesenteret likevel.
– James begynte å skrike ved synet av en rulletrapp i Macy’s. Han var forvirret over å se bevegelige trapper og hadde allerede blitt misfornøyd på grunn av lysstoffrørene, forteller moren.
Ville gjenskape alle tingene Buddy gjorde
Men etter at James og moren så julefilmen «Elf», endret dette seg totalt for den lille gutten.
– Sønnen min elsket filmen og ville gjenskape scener, forklarer hun.
I filmen forlater Buddy Nordpolen, og drar til New York på jakt etter sin biologiske far. Når han kommer til byen, stopper han ved Gimbels, som er et varehus ikke helt ulikt Macy’s, som inntil da hadde vært alt annet enn favoritten til James.
Buddy navigerer rundt i kjøpesenteret på særegne og morsomme måter: I den ene scenen strekker han bena over flere trappetrinn i rulletrappa. Han har jo vokst opp på Nordpolen, så han er usikker på hvordan i all verden han skal benytte seg av de bevegelige trappene. Deretter gjemmer han seg til kjøpesenteret stenger, slik at han kan dekorere en butikkutstilling som Nordpolen før julenissens ankomst.
– James elsket disse scenene og bestemte seg for å gjøre scenene selv hver gang han så dem: Han rullet sammen med Buddy på skjermen, lot som han klippet med saks mens Buddy forbereder snøflak av papir, og mimet julelys rundt en søyle. Det hjalp ham å overvinne frykten, forklarer moren.
Fikk selvtillit og eventyrlyst der han tidligere hadde vært redd
Etter at de hadde sett «Elf» flere ganger, tenkte moren at James kanskje ville være litt mer entusiastisk om de gikk på kjøpesenteret igjen – og hun hadde rett.
– Vi gikk inn på Macy’s, og jeg pekte på rulletrappen, som pleide å skremme ham. Jeg forklarte at vi skulle kjøre opp akkurat som alven Buddy gjorde. James skalv litt da han skulle gå på. Han var litt bekymret, som Buddy. Men denne gangen var det en positiv opplevelse, og han ville ta rulletrappen om og om igjen, forteller Laura.
Varmen, gleden og den vakre naturen til Ferrells karakter «Buddy» inspirerte James, og ga gutten selvtillit og eventyrlyst der han tidligere hadde vært svært motvillig.
Heisen var en annen ting James hadde vært engstelig for. Men etter å ha sett Buddy i Elf, trykket han på alle knappene i den – slik Buddy gjorde for å få den til å lyse opp som et juletre.
