Et helt nytt gjennombrudd kan endre måten Parkinsons sykdom oppdages på. Forskere har nemlig klart å spore de aller tidligste tegnene på sykdommen i blodet – lenge før hjernen har fått varige skader.
Oppdagelsen kan åpne for blodprøver i helsevesenet allerede innen få år, og gir håp om tidligere behandling for millioner av mennesker verden over.
Avslører sykdommen før symptomene vises
I dag blir Parkinson ofte oppdaget sent i forløpet. Når skjelvinger, stivhet og langsomme bevegelser først melder seg, kan opptil 80 prosent av de viktige nervecellene allerede være ødelagt.
I en ny studie fra Chalmers tekniska högskola og Oslo universitetssykehus har forskere identifisert biologiske spor i blodet som kun finnes i sykdommens aller tidligste fase.
– Når de motoriske symptomene viser seg, er ofte 50–80 prosent av de relevante hjernecellene allerede skadet eller borte. Studien er et viktig steg mot å kunne oppdage sykdommen før det har gått så langt, sier doktorand Danish Anwer.
Fant et avgjørende tidsvindu
Forskerne har sett nærmere på to biologiske prosesser som aktiveres tidlig hos personer som senere utvikler Parkinson. Den ene handler om kroppens DNA-reparasjon – cellenes eget system for å rette opp skader. Den andre er cellenes stressrespons, en slags nødmodus som slår inn når cellene er under press.
Ved hjelp av blant annet maskinlæring fant forskerne et tydelig mønster i genaktiviteten knyttet til disse prosessene. Dette mønsteret fantes bare hos personer i et svært tidlig stadium – ikke hos friske, og heller ikke hos pasienter som allerede hadde fått diagnosen.
– Det betyr at vi har identifisert et viktig tidsvindu der sykdommen kan oppdages før symptomene viser seg, sier forskningsleder Annikka Polster.
Kan gi blodprøve i helsevesenet
Det unike med funnet er at disse tidlige tegnene kan måles i blod. I dag brukes ofte kostbare og mer invasive metoder, som hjerneavbildning eller spinalvæske.
– Dette åpner for brede screeningtester med blodprøver – en enkel, rimelig og trygg metode, sier Polster.
Forskergruppen tror at slike tester kan begynne å prøves ut i helsevesenet allerede innen fem år.
Gir håp om ny behandling
På sikt kan funnene også bidra til nye behandlingsformer – eller gjenbruk av eksisterende medisiner utviklet for andre sykdommer.
– Hvis vi kan studere mekanismene mens de pågår, kan det gi nøkkelen til å stoppe dem. Det kan handle om helt nye medisiner, eller om å bruke eksisterende legemidler på en ny måte, sier Polster.
Med over 10 millioner rammede globalt – og et forventet kraftig hopp i årene som kommer – kan denne oppdagelsen få enorm betydning.