«Dette bestemmer du, vil du vinne, så vinner du. Det er opp til deg, det er ingenting som kan stoppe deg hvis du bare vil.».
Det var ifølge NRK den siste meldingen Gjert Ingebrigtsen ga sin sønn, Jakob, like før det enorme OL-gullet på 1500-meter i Tokyo i 2021.
De siste årene har Henrik, Filip og Jakob Ingebrigtsen imponert ikke bare nordmenn, men hele friidrettsverden, med sitt imponerende talent innenfor løping. Bak suksessen står et par stolte foreldre. Men tidligere i år kom plutselig meldingen om at Gjert ga seg som trener for sønnene.
Siden har det utad virket å være en isfront mellom far og sønner, og da yngstemann Jakob Ingebrigtsen giftet seg forrige måned, var ikke pappa invitert.
Selv har Gjert Ingebrigtsen vært sparsom med uttalelser, men nå har han deltatt i podkasten «Skyld og Skam» med Abid Raja og Nadia Ansar. Her forteller han om hvordan forholdet til sønnene har utviklet seg på negativ måte.
Unnskyld
– Først og fremst har jeg lyst til å si unnskyld til kona mi, hun har blitt et uskyldig offer i denne jakten på mål. Hun bærer på en måte sår på vegne av alle. Hun bærer mine, og hun bærer barna sine, sier han i podkasten. På spørsmål om han vil si unnskyld til Jakob svarer han:
– Jeg har lyst til å si unnskyld til mange mennesker, men det å formulere en unnskyldning vil være vanskelig, fordi du vet ikke punktet hvor ting gikk galt.
Gjert forteller videre at det å kombinere toppidrett med farsrollen ikke har vært forenelig. Han angrer på at han ble trener for sønnene, og så ikke selv hvor stor skade det gjorde på forholdet deres.
– På et tidspunkt sa guttene at nå må vi stoppe fordi det går utover alt som finnes av fremtidige relasjoner. Nå må vi stoppe det toget før det raser i fjellveggen, forteller han åpenhjertig i podkasten.
På spørsmål om hvordan det var å ikke bli invitert i sin egen sønns bryllup svarer Gjert alvorlig.
– Hun er invitert og jeg er ikke invitert. Det er jo helt håpløst ikke å kunne være til stede når barna gifter seg. Det er klart det er smertefullt.
Til slutt forteller Gjert at han ikke hadde blitt trener på nytt for guttene, dersom han visste det han vet i dag.
– Det er ikke verdt å ofre familierelasjoner for idretten. Det er ingenting som er verdt det