Norges kongehus står overfor en potensiell historisk endring. Flere stortingspolitikere ønsker nå å endre Grunnloven slik at prinsesse Ingrid Alexandra (20) kan fungere som regent når kong Harald (87) eller kronprins Haakon (51) er fraværende.
Per i dag er det kun den øverste tronfølgeren, altså kronprins Haakon, som kan tre inn som regent ved kongens fravær. Hvis både kongen og kronprinsen er utilgjengelige, er det regjeringen som fungerer som statsoverhode.
Hvorfor endre reglene?
Sverre Myrli (Ap) påpeker at selv om dagens ordning stort sett fungerer, kan det oppstå situasjoner hvor regjeringen blir oppløst eller må omdannes. Da kan det være problematisk at regjeringen selv utpeker sine etterfølgere.
Forslaget støttes av politikere fra flere partier, inkludert Carl I. Hagen (Frp), Marit Arnstad (Sp), Trond Helleland (H), André N. Skjelstad (V) og Kjell Ingolf Ropstad (KrF). På mandag ble forslaget fremmet for Stortinget. Det skriver NRK.
– I de aller fleste tilfeller vil dette være helt uproblematisk. Men vi kan komme i situasjoner hvor regjeringen blir oppløst eller må omdannes. Da vil det være veldig uheldig at det er regjeringen selv om peker ut sine egne etterfølgere, sier Sverre Myrli (AP) til NRK.
Kongehusekspertens synspunkt
Kongehusekspert Trond Norén Isaksen mener at en slik endring vil gi prinsesse Ingrid Alexandra verdifull erfaring for hennes fremtidige rolle som statsoverhode og avlaste kronprinsen.
Isaksen tror prinsessen er klar for oppgaven. Han påpeker at selv om hun skal ta utdanning, må de fleste studenter også jobbe ved siden av.
«Dette vil gjøre det mulig for prinsesse Ingrid Alexandra å få erfaring til sin fremtidige rolle som statsoverhode og ta litt av byrden fra den hardtarbeidende kronprinsen samtidig som det blir lettere for ham å reise når kongen er syk», skriver han på Facebook.
For å endre Grunnloven må forslaget vedtas av et to tredels flertall i dagens Storting og deretter vedtas igjen etter neste valg.