Kong Haakon VIII ble konge i samme øyeblikk som Kong Harald døde. Likevel gjenstår en helt spesiell og grunnlovsfestet handling: Den nye kongen må avlegge ed for Stortinget.
Det kan høres litt selvmotsigende ut.
For Haakon trenger ikke Stortingets godkjenning for å bli konge. Tronen går videre etter arverekkefølgen, og han overtok derfor som Norges monark umiddelbart etter farens bortgang.
Men Grunnloven stiller samtidig et tydelig krav til den nye kongen.
Han skal avlegge en ed.
Dette skal Kong Haakon love
Kravet står i Grunnloven § 9.
Der heter det at kongen skal avlegge ed for Stortinget når han tiltrer regjeringen.
I eden lover kongen å regjere Norge i samsvar med landets grunnlov og lover.
Det er med andre ord ikke en seremoni som gjør Haakon til konge.
Han er allerede konge.
Eden handler i stedet om forholdet mellom monarken, Grunnloven og det norske folkestyret.
Tronen sto aldri tom
Et viktig prinsipp i monarkiet er at Norge ikke skal stå uten konge mellom to regenter.
Da Kong Harald døde, gikk kronen derfor direkte videre til sønnen.
Det var ikke nødvendig med noen kroning, avstemning eller offentlig seremoni først.
Det er også derfor Haakon allerede har kunnet opptre som Kong Haakon VIII, velge kongenavn og videreføre valgspråket «Alt for Norge».
Vi skrev tidligere om Kong Haakons første store beslutning etter tronskiftet, da kongen fortalte hvilket navn og valgspråk han ville bruke.
Skal møte Stortinget
Edsavleggelsen blir likevel et av de mest symbolske øyeblikkene i de første dagene med Haakon VIII som konge.
Grunnloven sier at eden skal avlegges for Stortinget.
Dersom Stortinget ikke er samlet når en ny konge tiltrer, skal eden først gis skriftlig i statsråd og senere gjentas høytidelig foran Stortinget.
Dermed blir møtet mellom Kong Haakon og Stortinget en tydelig markering av at en ny regjeringstid er i gang.
Skal fortelle hvordan han vil være konge
Etter tronskiftet kommer også Kong Haakon til å gi uttrykk for hvordan han ønsker å utføre sin kongelige gjerning.
Han har allerede gitt noen signaler.
I sin første tale til folket snakket han om betydningen av samhold, demokrati og et samfunn der alle mennesker er like mye verdt.
Han sa også at han og Dronning Mette-Marit ønsker å være nærværende og lyttende i møtet med nordmenn.
Vi skrev om Kong Haakons svært personlige første tale til folket, der han også mintes faren og henvendte seg følelsesladet til Dronning Sonja.
Mer enn bare en gammel tradisjon
Eden kan ved første øyekast virke som en gammel kongelig formalitet.
Men den har en tydelig konstitusjonell betydning.
Norges konge står ikke over Grunnloven. Tvert imot lover monarken eksplisitt å utføre rollen innenfor rammene av landets lover og konstitusjon.
Det gjør øyeblikket på Stortinget til mer enn bare seremoni.
Det blir Kong Haakons offentlige løfte om hvordan han skal forvalte rollen han nå har arvet.
Kongen er allerede på plass.
Nå gjenstår løftet.
Kilder: Det norske kongehus, Grunnloven og Stortinget.
