TV-profil Halvor Bakke åpner opp om livets tøffeste periode – og hvordan lillesøster Ingunn hjalp ham på beina igjen.
Bak de frodige hekkene mellom Helgeroa og Stavern ligger det som ser ut som en eventyrhage – og midt i det hele: Halvor Bakke. Men til tross for det velstelte ytre, har livet bydd på tøffe prøvelser for interiøreksperten.
– Hadde det ikke vært for lillesøsteren min, vet jeg ikke om jeg hadde taklet de mørke tankene, sier Halvor åpenhjertig i et nytt intervju med Se og Hør.
Lillesøster Ingunn Anvik har alltid stått Halvor nær – både som kreativ sparringspartner og trygg havn i stormen. Det var til henne han gikk da livet plutselig sa stopp.
– Jeg møtte veggen med et smell, var utbrent, ulykkelig og hadde mørke tanker. Ingunn tok imot meg med åpne armer, forteller Halvor.
Hun satte opp en plan og hjalp broren gjennom krisen – steg for steg.
– Jeg vet rett og slett ikke om jeg hadde klart å komme meg ut av min personlige krise om det ikke var for henne, sier han.
Interiør og hage er noe de to deler en dyp kjærlighet for. Mens Halvor jobber bak lukkede porter, har Ingunn valgt å åpne sin praktfulle hage for publikum – komplett med egen butikk og hagebøker, én av dem skrevet sammen med storebroren.
– Ingunn er den rolige og kloke av oss, og ikke minst min gode støtte. Da jeg trengte hjelp, var det Ingunn jeg oppsøkte, forteller Halvor.
Etter en livskrise og en tøff prostatakreftdiagnose for to år siden, som han nylig er operert for, har Halvor funnet trygghet i roen hjemme – med familien og Ingunn tett på.
Farens arv og inspirasjon
Sammen minnes de faren Osvald, som døde i fjor etter mange års kamp mot prostatakreft. Han var både en praktisk håndverker og inspirasjon for barnas lidenskap for hage og hjem.
– Pappa lagde de vakreste smijernsportene og håndløperne. Han satte sitt preg på våre hjem – og våre liv, sier Halvor.
Som barn løp Halvor og Ingunn rundt i hyttefeltene og drømte seg bort.
– Vi kikket inn vinduer og fantaserte om hvordan vi ville gjort det finere. Det var her idéen til Eventyrlig oppussing startet, smiler Halvor.
Nå bor de bare noen hundre meter fra hverandre. To ulike hager – to ulike uttrykk – men ett sterkt bånd.
– Vi er ikke misunnelige på hverandre, men elsker å erte hverandre for ulikhetene, sier Halvor.