Nesten halvparten av norske barn mellom 10 og 12 år får mindre søvn enn anbefalt. Og problemet blir større jo eldre barna blir. Det viser en stor norsk studie basert på svar fra 45.185 barn i 5., 6. og 7. klasse. Forskerne fant også en tydelig sammenheng mellom mye skjermtid og kortere søvn. Men studien kan ikke slå fast at skjermen alene er årsaken.
Bare litt over halvparten sov nok
Studien er basert på Ungdata Junior-data fra 2024 og ble publisert i BMC Pediatrics i april 2026.
Barna svarte anonymt på spørsmål mens de var på skolen, blant annet om hvor lenge de hadde sovet natten før.
53,1 prosent oppga en søvnlengde som var innenfor de internasjonale anbefalingene for aldersgruppen.
Det betyr at nesten halvparten sov mindre enn anbefalt.
Forsker Erik Grasaas ved Universitetet i Agder mener tallene bør tas på alvor.
– Det er viktig å legge grunnlaget for gode vaner tidlig, sier han til forskning.no.
Forskerne fant at 54,5 prosent av guttene og 51,8 prosent av jentene nådde anbefalt søvnlengde.
Blir tydelig verre med alderen
Forskjellene mellom klassetrinnene var store.
I 5. klasse var det omtrent én av tre som sov for lite. I 7. klasse gjaldt det rundt to av tre.
Blant 7.-klassingene sov 55 prosent av guttene og 64 prosent av jentene mindre enn anbefalt.
Grasaas peker på at pubertet og stress kan være noe av forklaringen på kjønnsforskjellen.
Han understreker samtidig at søvnen vanligvis blir kortere videre inn i ungdomsårene.
Tidligere forskning fra samme forskningsmiljø har vist at tre av fire elever i videregående skole sover mindre enn åtte timer på skoledager.
Sterk sammenheng med hvordan barna har det
Forskerne undersøkte også hvordan søvnlengde hang sammen med barnas egen opplevelse av helse, livskvalitet og skolehverdag.
Barn som rapporterte anbefalt mengde søvn, svarte oftere positivt om blant annet egen helse, venner, familie og skolen.
Sammenhengen var særlig sterk blant jenter.
Forskerne fant også at barn som sov nok, oftere rapporterte at de trivdes bedre på skolen, kjedet seg mindre og opplevde mer støtte fra lærerne.
Det er viktig å understreke at dette ikke beviser at mer søvn i seg selv førte til bedre livskvalitet. Studien er en tverrsnittsstudie og viser først og fremst at forholdene opptrer sammen. Forskerne selv etterlyser longitudinelle studier for å undersøke årsakssammenhengene nærmere.
Skjermtid peker seg ut
En av de tydeligste forskjellene i materialet handler om skjermbruk.
Blant jenter som oppga mindre enn én time skjermtid om dagen, sov rundt 70 prosent nok.
Blant jenter med seks timer eller mer skjermtid daglig var andelen nede i rundt én av fire.
Grasaas mener skjermbruk kan påvirke søvnen på flere måter, blant annet ved at barn utsetter leggetid og ikke merker kroppens trøtthetssignaler like tydelig.
Samtidig kan ikke denne studien fastslå at skjermtiden alene er årsaken til den kortere søvnen. Det kan også være andre forhold som påvirker både skjermbruk og søvn.
Sosialnytt har tidligere skrevet om økningen i bruk av sovemedisiner blant ungdom, der søvnproblemer blant unge også trekkes frem som en økende utfordring.
Vi har også omtalt bekymringen rundt melatoninbruk blant unge.
Vil ha søvn inn i undervisningen
Grasaas mener søvn bør få større plass både hjemme og på skolen.
Han mener foreldre, lærere og idrettsledere bør tenke mer over hvordan hverdagen påvirker barnas mulighet til å få nok søvn.
Blant annet mener han at fritidsaktiviteter ikke bør avsluttes for sent på kvelden.
Han ønsker også at barn lærer mer om hvilke tegn kroppen gir når den har fått for lite søvn – for eksempel at det blir vanskelig å stå opp, at man blir lettere irritert, eller at man er trøtt på dagtid.
Forskerens råd er også enkelt: Mer aktivitet ute i dagslys kan være positivt for søvnen.
– Jo mer aktive barn er, jo bedre og lengre sover de. Men ikke tren intenst rett før leggetid. Det kan gjøre det vanskeligere å sovne, sier Grasaas til forskning.no.
Studien har noen viktige begrensninger
Selv om studien omfatter svært mange barn, har den noen klare begrensninger.
Barna rapporterte selv hvor lenge de hadde sovet natten før, og forskerne målte ikke søvnen objektivt med for eksempel aktivitetsmålere.
I tillegg er studien et øyeblikksbilde. Den kan derfor vise sterke sammenhenger, men ikke sikkert si hva som er årsak og hva som er virkning.
