Hjem Blomster Halvparten av plantene i norsk natur er giftige – Dette er de farligste

Halvparten av plantene i norsk natur er giftige – Dette er de farligste

De ser vakre ut, men kan være både miljøverstinger og livsfarlige. Nå slår ekspertene alarm: – Noen av dem er giftige bare ved berøring.

Sommeren er høysesong for turer i skog og mark – og mange lar seg friste til å fylle vasen hjemme med markblomster og vakre vekster fra grøftekanten. Men det som ser uskyldig og idyllisk ut, kan i verste fall være dødelig.

– Halvparten er giftige

– Rundt halvparten av plantene vi har i norsk natur er giftige, sier Anne Elisabeth Carlsen, daglig leder i Natureco, til DinSide.

Natureco jobber med å bekjempe fremmede og skadelige arter i Norge. Ifølge Carlsen er det et økende problem at folk plukker blomster uten å vite hva de tar med seg hjem – og ofte er det nettopp de vakreste plantene som er farligst.

Lupin – skjønnheten som truer naturen

Den blålilla hagelupinen er blitt et vanlig syn langs veiene. Men den er langt fra uskyldig.

– Folk elsker den, men lupinen sprer seg enormt og fortrenger viktige norske arter. Den er litt giftig, dårlig for insektene – og et stort naturproblem, sier Carlsen.

lupin
Blålilla hagelupin. Foto: Oddvar Pedersen

Lupinen er en fremmedart, altså en plante som ikke hører naturlig hjemme i norsk natur. Ifølge Artdatabanken finnes det over 2300 slike arter i Norge – mange av dem giftige, og flere av dem farlige å få inn i hagen.

Giftige blindpassasjerer fra hagesenteret

Et annet alvorlig problem er landøyde, en plante som kommer som blindpassasjer i jord fra hagesentre. Den er svært giftig og kan spre seg raskt.

– Mange skjønner ikke at det er lov å selge jord med slike frø og insekter i, sier Carlsen.

landøyde
Foto: Knut Anders Hovstad

Det er ikke bare giftige planter som kan følge med – også snegler og andre uønskede arter smyger seg med i jordsekker og potter.

– Ikke ta på dem!

Noen planter bør du holde deg unna – bokstavelig talt.

Liljekonvall og revebjelle er eksempler på planter som er giftige å bare ta på, advarer Carlsen.

Folkehelseinstituttet (FHI) understreker at flere norske planter kan gi symptomer som svie i munn og mage, men også alvorlig forgiftning av hjerte og nervesystem.

Carlsens klare råd er:

– Ikke plukk først og spør etterpå. Gjør motsatt.

10 andre giftige planter i norsk natur du bør holde deg unna

  1. Revebjelle (Digitalis purpurea)
    Inneholder digitalis-glykosider som kan påvirke hjerterytmen. Hele planten er giftig, spesielt bladene.
  2. Liljekonvall (Convallaria majalis)
    Ser uskyldig ut med sine hvite klokker, men inneholder hjertegift. Både blomster, blader og bær er farlige.
  3. Tyrihjelm (Aconitum lycoctonum)
    En av de giftigste ville plantene i Norge. Hele planten er svært giftig, også ved hudkontakt.
  4. Selsnepe (Cicuta virosa)
    Kalles ofte Norges giftigste plante. Kan gi kramper, bevisstløshet og død. Vokser gjerne ved vann.
  5. Landøyde (Jacobaea vulgaris)
    Sprer seg via frø, ofte som blindpassasjer i hagejord. Giftig for både mennesker og husdyr – kan gi leverskader.
  6. Alperose (Rhododendron ferrugineum)
    Populær prydbusk i hager, men svært giftig. Kan gi magesmerter, lav puls og i alvorlige tilfeller hjerteproblemer.
  7. Taks (Taxus baccata)
    Et eviggrønt tre med røde bær. Hele planten – unntatt det røde fruktkjøttet – er sterkt giftig, også for dyr.
  8. Bjørnekjeks (Heracleum mantegazzianum) – også kjent som kjempebjørnekjeks
    Giftig plantesaft kombinert med sollys kan gi kraftige brannskader på huden.
  9. Belladonnaurt (Atropa belladonna)
    Finnes sjelden i naturen, men brukes i noen hager. Inneholder atropin og kan gi pupilleutvidelse, forvirring og pustestans.
  10. Sølvarve (Cerastium biebersteinii)
    Lite kjent, men hele planten er giftig. Kan gi magesmerter og brekninger hos barn og dyr.

Solsialnytt har siden 2014 gitt deg de mest engasjerende historiene i Norge. Hovedfokuset vårt er å gi deg positive historier. 

@Erte Media AS

Redaksjon

Ansvarlig redaktør:

Eivind Skår Ertesvåg

Kontakt Sosialnytt:

kontakt@sosialnytt.com