En person forsvinner under vann. Ingen vet hvor lenge vedkommende har vært borte, og menneskene på land blir stående usikre på hva de skal gjøre.
I en drukningsulykke kan de første minuttene være helt avgjørende. Likevel viser en ny undersøkelse fra Tryg Forsikring at halvparten av de spurte enten ikke vet eller er usikre på hvordan de skal hjelpe.
Tallene kommer samtidig som Norge har opplevd en kraftig økning i antall drukningsulykker.
43 personer har druknet på et halvt år
Til og med juni hadde 43 personer mistet livet i drukningsulykker i Norge. På samme tidspunkt i fjor var tallet 17, ifølge Redningsselskapets oppdaterte drukningsstatistikk.
Bare i juni omkom 16 personer. Det er bare én gang tidligere de siste ti årene at like mange har druknet i løpet av denne måneden.
Tryg mener utviklingen er svært alvorlig, særlig når så mange samtidig er usikre på hvordan de bør reagere.
– Antall drukningsulykker er allerede svært høyt i år, og undersøkelsen viser at det er stor sjanse for at den som er i nærheten av deg ikke er trygg på å gjøre det som er nødvendig i en nødsituasjon, sier Espen Borge, kommunikasjonsrådgiver i Tryg.
Ikke hopp uti uten å tenke deg om
Det første instinktet kan være å kaste seg ut i vannet. Det kan imidlertid føre til at også hjelperen kommer i fare.
Røde Kors anbefaler at du først roper på hjelp, ringer 113 og forsøker å få kontakt med personen i vannet. Samtidig må du vurdere din egen sikkerhet.
Se etter en livbøye, redningsvest, stang, tau eller en annen gjenstand personen kan gripe tak i. En person som kjemper for livet, kan i panikk dra hjelperen under vann.
– Kast ut en livbøye eller andre flytende hjelpemidler dersom det er mulighet for det, sier Borge.
Sosialnytt har tidligere skrevet om 13-åringen som svømte i flere timer for å redde familien sin.
Dette gjør du når personen er kommet på land
Når personen er ute av vannet, må du straks undersøke om vedkommende reagerer og puster normalt.
Ring 113, sett telefonen på høyttaler og følg instruksjonene du får fra operatøren.
Dersom personen ikke puster normalt, skal hjerte- og lungeredning startes umiddelbart. Ved drukning anbefaler Røde Kors at man begynner med fem innblåsninger. Deretter fortsetter man med 30 brystkompresjoner og to innblåsninger.
– Hvis det er snakk om en person som ikke puster, skal hjerte- og lungeredning startes umiddelbart. Det kan være krevende hvis man ikke vet hvordan man skal gjøre det, men det er noe alle burde øve på, også de som har gjort det før, sier Borge.
Fortsett med HLR til personen begynner å puste normalt, helsepersonell overtar eller du får annen beskjed fra 113.
Drukning skjer ofte uten rop og vifting
Mange forestiller seg at en person som drukner, vil rope høyt, vifte med armene og trekke til seg oppmerksomhet.
I virkeligheten kan en drukningsulykke foregå nesten lydløst. Personen bruker kreftene på å holde munnen og nesen over vann, og klarer derfor ikke nødvendigvis å rope om hjelp.
Det er derfor viktig å reagere dersom noen ligger uvanlig stille, holder hodet lavt i vannet eller ser ut til å forsøke å klatre uten å komme seg fremover.
Barn må overvåkes kontinuerlig når de er i eller i nærheten av vann. En voksen bør ha ansvaret og være nær nok til å gripe inn umiddelbart.
Les også: Dette bør du vite før barna bruker oppblåsbare badeleker.
Kunnskapen må friskes opp
Tryg oppfordrer alle som ferdes ved sjøen, innsjøer, elver eller bassenger til å lære grunnleggende livredning og førstehjelp.
Det holder ikke nødvendigvis å ha gått på kurs for mange år siden. Kunnskapen må repeteres, slik at man tør å handle når panikken oppstår.
Røde Kors understreker også at regelmessig øvelse er viktig. Selv ufullkommen førstehjelp kan være bedre enn å bli stående passiv mens man venter på ambulansen.
Det viktigste er å varsle 113 raskt, tenke på egen sikkerhet og gjøre det operatøren forteller deg.
I en drukningsulykke kan det være nettopp personen på stranden, brygga eller i nabobåten som avgjør om et liv kan reddes.
