Eivind Skår Ertesvåg 
Familie trenger ikke bestå av blodsbånd.
Den søte historien vi vil dele med dere i dag handler om en 2 år gammel jente uten biologisk far og en mann som bestemte seg for å ta farens plass for å gi denne lille jenta en farsfigur i oppveksten.
Jenta heter Ana Flor, hun er 2 år og bor sammen med sin mor Brunna. Den biologiske faren til barnet har forlatt dem og ønsket ikke å vite fra sin lille datter Ana Flor.
Den lille jenta så dermed ut til å vokse opp uten en farsfigur. Men det ville ikke bestekameraten til Anas far ha noe av. Raphael tok på seg oppgaven som å fungere som en farsfigur for Ana, ettersom hennes biologiske pappa ikke ønsket den rollen.
Det spesielle båndet mellom Rapahel og Ana Flor ble skapt tidlig, da den lille jenta var bare ett år og noen måneder gammel.
Hun valgte meg som far
– Jeg pleide å komme hjem til Brunnas hus ofte fordi hun er en veldig god venn av kjæresten min Amanda, og jeg lekte mye med Ana Flor, fordi jeg praktisk talt elsker barn. Og en dag kalte hun meg plutselig pappa. Hun valgte meg som far. Det var en blanding av ansvar og realisering av en drøm, fordi jeg hadde alltid ønsket å bli far og jeg sa alltid at før eller siden ville jeg ha en datter. Først følte jeg meg overrasket og samtidig redd, men dagen etter var jeg allerede overlykkelig over å se henne igjen, forteller Raphael.
Etter å ha snakket om det med Amanda og Brunna, bestemte Raphael seg for at han ville ta det hele ett skritt videre for å gi lille Ana Flor en farsfigur gjennom oppveksten. Derfor bestemte han seg for å adoptere henne i henhold til de byråkratiske lovene som gjelder i Brasil hvor de bor: Raphael hadde nå offisielt blitt Ana Flors adoptivfar!
– Å vokse opp uten en far, selv om moren er den beste kvinnen i verden, er veldig vanskelig, og jeg vil ikke at noen skal måtte gjøre det og fikk sjansen til å forandre en liten jentes liv til det bedre, sier Raphael.
Nå møtes Ana Flor og adoptivfaren hver helg, mens de i ukedagene ofte snakker med hverandre via videosamtaler på mobilen eller datamaskinen. Snart skal Ana begynne i barnehagen og Rapahel har allerede sagt at han vil bidra til en del av skolepengene sammen med moren Brunna.
– Jeg tror det vil være veldig bra for henne å vokse opp med å vite at hun har en far, at hun har en farsfigur til stede, som vil hjelpe henne med alt hun trenger. Jeg tenkte veldig lite på meg selv og bare på henne. I mitt liv økte utgifter og bekymring bare, men kjærligheten økte. Du mottar kjærligheten til et helt uskyldig barn, du føler deg viktig i livet til et barn, som er det reneste i verden. Måtte dette tjene som et eksempel for biologiske foreldre til å ta vare på barna sine, og for folk å adoptere fordi det er mange barn som trenger kjærlighet og hengivenhet i verden, konkluderer Raphael ovenfor en lokal nyhetsside.
Denne fantastiske historien om adopsjon viser oss nok en gang at en familie ikke bare består av biologiske bånd, men av ubetinget kjærlighet og omsorg, det er tross alt akkurat det som trengs for å elske og føle seg elsket, er du ikke enig?