Eivind Skår Ertesvåg 
– Min far er min verden. Han er min venn, min rådgiver og han er den beste faren i verden.
Pablo Acuna har fra fødselen av måttet slite med en fysisk misdannelse som medfører at han verken har armer eller ben. Den 60-år gamle mannen fra Paraguay beveger seg og sover på en trillebår spesiallaget for ham.
Selv om kona forlot familien for mer enn 26 år siden, har Pablo alltid tenkt på døtrenes helse og velvære. Og med god hjelp fra jentenes bestemor har han gitt døtrene den beste oppvekst de kunne tenke seg.
Doña Ignacia, som for øvrig fylte 90 år i 2021 forteller at det tok ikke lang tid fra hun fødte Pablo til at hun forsto at noe ikke stemte.
– Jeg så raskt at sønnen min ikke vokste så mye som han burde, forklarte hun.
Til slutt tok hun og mannen ham med til sykehuset for å finne ut hva som feilet ham, og om det var noe som kunne gjøres for å hjelpe ham.
– Han var på sykehuset i to eller tre måneder.
Dessverre viste det seg at Pablo hadde blitt født med en tilstand som gjorde at lemmene hans ikke ville vokse, noe som etterlot ham uten armer og ben.
Da han vokste opp, trengte Pablo hjelp av en rullestol, men moren hans minnet ham likevel hver dag på at han var spesiell og like fortjent til livet som alle andre.
Kanskje var det denne medfølelsen som ga Pablo den holdningen han trengte for å gjøre en stor forskjell da han selv ble forelder.
Til tross for de åpenbare vanskelighetene og utfordringene Pablo møter i livet sitt, klarte han å oppdra de to jentene med kjærlighet og omsorg. I dag er de i tjueårene, og en av dem, Elida, har snakket kjærlig om faren sin.
Elida Acuna, sier:
– Min far er min verden. Han er min venn, min rådgiver og han er den beste faren i verden. Det er derfor jeg forlot livet mitt i Argentina og kom hit for å bli hos ham, for å kunne ta vare på han. Min bestemor kan ikke lenger gjøre det fordi hun er gammel. Han kan ikke bevege seg, han er avhengig av en annen person som hjelper ham på toalettet. Men han kan svare på mobilen ved å ringe nummeret med nesen og bruker på samme måte også TV-kontrollen, sier hun til avisen Cronica.
Nå som bestemoren har blitt eldre og mer skrøpelig, klarer hun ikke å ta vare på familien og den funksjonshemmede sønnen sin som hun en gang gjorde.
Elida, Pablos yngste datter, visste at det beste hun kunne gjøre for å tilbakebetale all kjærligheten faren hadde gitt dem som barn, var å flytte tilbake til ham og ta vare på ham.
Hun forteller:
– Jeg har aldri sett faren min trist. Han er alltid glad og gir meg veldig kloke råd, selv om han aldri gikk på skolen. Han er en veldig intelligent person, jeg beundrer ham. Han er den beste faren i verden!
Heldigvis, til tross for sin alder, har Pablo aldri lidd av noen annen sykdom og er generelt ved god helse. Nå som datteren Elida har flyttet inn hos ham, håper mannen at en drøm skal gå i oppfyllelse: å få sitt eget hus, fordi de alltid har bodd i leiegårder og nå vil huseieren kaste dem ut. Men nå som familien endelig er gjenforent, vil alt være mulig!
