Eivind Skår Ertesvåg 
– Det er i dette øyeblikket, det ene øyeblikket, at vi faktisk føler.
Dette bildet går som en farsott i sosiale medier.
En lege på et akuttmottak i USA har ifølge Nick Moore nettopp mistet en 19 år gammel pasient.
Og som bildet viser tar han dødsfallet tungt.
En bruker på nettstedet Reddit påstår at han er lege, og prøver å sette det følelsesladde bildet i perspektiv.
Han skriver om sine opplevelser som akuttmedisinsk lege.
«Vi ble lært opp til å redde liv da vi jobbet i turnus. Vi prøver også å gjøre det så ofte som vi kan, og livreddende hjelp blir så innprentet i oss at vi nesten fungerer som maskiner. Vi har empati med pasientene våres, ja, men vi legger følelsene våres til side. Fordi om vi hadde følt på følelsene våres når vi jobber, om det hadde vært sinne, fortvilelse eller stolthet – kunne det ha fått konsekvenser for hvordan vi behandler den neste pasienten.
Pasienter kommer og går – vi redder mange av dem, men noen klarer vi ikke å redde. Og det er i dette øyeblikket – det ene øyeblikket – at vi faktisk føler.
Jeg vet at jeg snakker for meg selv nå, og at ikke alle er like. Men uansett, når det kommer til jobben vår så er ingenting vanskeligere – og da mener jeg ingen ting – enn å fortelle pårørende at et av deres familiemedlemmer er døde.
Gi meg en luftvei å intubere. Gi meg en heroinavhengig som skulle hatt intravenøst i går, som vi ikke kan gi det til. Gi meg et barn med kraftig dødelig allergi. Men aldri gi meg et uventet dødsfall.
En pasient kan dø. Vi kan børe gjøre så mye, og vi kan bare håpe at vi gjør vårt beste. Men i det øyeblikket du stopper med livreddende førstehjelp, og ser deg rundt, ser ned på skoene dine for å sjekke om det er blod på dem før du må snakke med familien, du tar på deg frakken og tar et dypt pust, fordi du vet at du nå skal fortelle en familie at den verste tingen de kan forestille seg faktisk har skjedd.
I det øyeblikket føler jeg. Og da føler jeg akkurat det samme som mannen i dette bildet.»
