Bestefaren hentet sju barnebarn ut fra Al-Hol: Slik går det med dem nå

471

Svenske Patricio Galvez (50) ble verdenskjent da han dro til Syria og hentet sine sju barnebarn. Foreldrene som var tilsluttet IS ble drept i Syria.

– Den tragiske sannheten er at den eneste redningen for barnebarna mine var at begge foreldrene døde. Som foreldreløse fikk de hjelp ut av området av to andre IS-kvinner, sa Patricio Galvez til VG sommeren 2019 etter å ha kommet hjem til Sverige med sine sju foreldreløse barnebarn.

Det er et mirakel at barna overlevde. Morfaren kunne fortelle at de var strekt preget av det de hadde opplevd, og trolig vil være det i veldig lang tid.

– Barna har ikke kunnet forstå hva som har skjedd. De minste barna innser ikke at foreldrene er døde, de tror at de er på sykehus. De våkner om natten, gråter og roper på sin mamma, sier han.

Den eldste gutten så faren ble skutt, og viste tegn til alvorlige traumer etter hendelsen.

Banet vei for fem norske barn

At Patricio fikk til å hente sine barnebarn hjem, banet i neste omgang vei for at fem foreldreløse norske barn kunne hentes ut fra Syria. VG skriver at moren til de fem barna er etnisk norsk, 30 år og savnet. Far er en afrikansk mann som har bodd i Norge, og som er antatt død. Barna var i interneringsleiren Al-Hol.

–De norske barna, og mine barnebarn, utgjør ingen trussel mot våre samfunn. De er helt uskyldige og ofre for sine foreldres handlinger. Men dersom de hadde de blitt holdt igjen i leiren, og måtte vokse opp i Syria, så ville de kunne ha blitt radikalisert. Det ville vært mye mer farlig å la dem bli der, mener Patricio.

Konverterte og giftet seg med islamist

Det var da Patricios datter konverterte til islam og giftet seg med den svenske IS-terroristen Michael Skråmo at det hele begynte. De reiste til IS i Syria sammen og fikk til sammen syv barn.

– Hun sendte bilder og små videoer av barna, men vi kunne ikke snakke fritt. Når jeg kritiserte valgene deres eller skrev at de skulle komme hjem, så gikk Michael Skråmo inn i diskusjonen og sa at hun ikke ville få ta kontakt med meg hvis jeg fortsatte å snakke sånn, har Patricio fortalt til SVT.

Frykten for å miste kontakten gjorde at Patricio innordnet seg IS-terroristen Skråmos vilkår.

– Jeg turte ikke si hva jeg ville mest, at det var feil, at de skulle komme hjem. Det var surrealistisk, datteren min i en krig i Syria, med en terrorgruppe, sier Patricio til SvT.

Da først datteren og deretter Michael Skråmo døde, ble de syv barna foreldreløse. De havnet hos kurderne i det nordøstlige Syria. Patricio kontaktet Utenriksdepartementet for å få hjelp til å bringe barnebarna hjem, men fikk beskjed om at de ikke kunne hjelpe.

Dro til Syria for å finne barnebarna

Det endte med at Patricio reiste til Syria på eget initiativ, for å prøve å møte barna og få tatt dem hjem til Sverige.

Barna havnet først på sykehus. De var alvorlig underernærte og syke. De ble deretter flyttet til en flyktningleir.

Patricio husker det første møtet med den minste gutten, som var litt over ett år gammel på den tiden:

– Det var fryktelig å se ham ligge der, alene, tynn og med jeg vet ikke hvor mange sykdommer. Jeg tok ham opp og holdt ham i armene mine. Han gned seg og ville ikke våkne. Men da jeg begynte å snakke svensk til ham, åpnet han øynene og begynte å smile. Så gråt vi alle sammen. I dag er han frisk med runde kinn, han går og han har begynt å si sine første ord. En fantastisk gutt, forteller morfaren.

De syv barna er for tiden plassert i forskjellige familier i Sverige.

Men morfar er i livene deres.

– Ingen tegn til at de er radikaliserte

Nå melder NRK at Patricio bidrar til forskning om skandinaviske krigsbarn.

Etter omstendighetene mener morfaren at barna har klart seg ganske bra. De trives på skolen, og driver med forskjellige hobbyer.

Det yngste barnet fyller fem i år, og eldstemann er nesten tenåring.

I det siste har han blitt kontaktet av flere universitet som forsker på krigsbarn og radikalisering. Ett av universitetene, Lund, sammenligner måten barn av tyske soldater ble behandlet av skandinaviske land etter 2. verdenskrig med måten IS-soldatenes barn behandles på i dag.

Patricio er klar på at dette prosjektet er viktig: Han kritiserer de skandinaviske landene for manglende vern om egne barns retter når barna oppholder seg utenfor landegrensene.

– I Sverige har vi barnekonvensjonen, der det står at barn bør få hjelp med en gang. Men den hjelpen ga de ikke. De handlet ut fra folks mening om at barna var tikkende bomber, sier han til NRK.