Daniel Shellabarger, også kjent som Daniel Suelo, bestemte seg for å bo i en hule og ikke bruke en eneste krone. Han var lei av å betale husleie, og han ble deprimert av livet i det moderne USA.
I 2000 la Daniel Shellabarger sparepengene sine igjen i en telefonkiosk, gikk ut i villmarka og har levd uten penger siden den gang. Oftest bodde han i hulene i Utah. Her spiste ha mat han fant i naturen, eller drev med «dumpster diving» – altså å finne seg mat i søppelcontainere.
Daniel ville ikke ta imot matkuponger eller penger fra det offentlige.
– Jeg liker ikke utsagnet «Daniel skryter stolt av at han ikke tar matkuponger eller penger fra det offentlige,» for det kan tolkes som om jeg setter meg selv over de som må ta imot matkuponger eller penger fra det offentlige. Jeg dømmer ikke de som gjør det. Jeg bare nevner at jeg ikke tar imot statlig bistand av hensyn til de som kanskje tror jeg lever på skattepengene deres, sier han i et intervju med Becoming Minimalist.
Han la til at han gjør et lite unntak fra å ta imot noe fra det offentlige: Han bruker det offentlige biblioteket. Blant annet for å oppdatere bloggen sin.
– Dette forårsaker irritasjon hos folk som søker etter smutthull i livsstilen min. I bloggkommentarene mine reagerte en kvinne en gang på deres sinne ved å erklære at hun betaler skatt og ikke bruker biblioteket, og at hun donerer all bibliotektiden sin til meg. Så ble de stille, fortalte han.
Selv om han innrømmer at han i utgangspunktet slet, oppdaget han fort at han ble lykkeligere uten penger.
– Jeg tok pengene opp av lommen og dro til en telefonkiosk og la dem på oppå telefonen og regnet med at noen ville ta de. Da jeg gjorde det fikk jeg en veldig mystisk opplevelse; jeg gikk ut og det føltes som frihet rant over hodet mitt akkurat som varmt vann. Jeg følte meg bare helt komfortabel og helt fri. Nå føler jeg meg hjemme, og det spiller ingen rolle hvor jeg er, jeg føler at jeg er hjemme, sier han ifølge the Sun.
I 2016 måtte han imidlertid flytte innomhus igjen. Da hadde han bodd i hulene i 16 år. Men foreldrene hans var blitt gamle. Han måtte dra tilbake til sivilisasjonen og hjelpe dem.