Anne C. Olsen 
Eksperter i Nederland advarer mot at kresne barn spiser mindre sunn mat som voksne.
Kampen om å få et kresent barn til å prøve ny mat er noe de fleste foreldre i større eller mindre grad har vært borti. En studie fra forskere ved Universitetet i Maastricht, som er omtalt av Daily Mail, slår nå fast at kampene ved middagsbordet kanskje ikke er den største grunnen foreldrene har til å bekymre seg over barnets vrangvilje mot ny mat.
Barn som var kresne da de var i fire- til femårsalderen spiste nemlig mindre frukt, grønnsaker, meieriprodukter og fisk som 18-åringer enn deres mindre kresne jevnaldrende.
Det å spise mindre sunn mat som frukt og grønnsaker, samt magre proteiner som fisk, kan øke risikoen for fedme og en rekke andre helsemessige bekymringer.
Kresne barn ble kresne voksne
Forskerne fant imidlertid ikke noen sammenheng mellom det å gi barnet litt brus eller snacks når de er små og høy kroppsmasseindeks senere i livet.
Og selv om forskere fant ut at de mer kresne barna spiste mindre frukt og grønnsaker enn de som ikke var like kresne som barn, var det ikke slik at de kresne barna hadde høyere inntak av brus eller snacks som voksen.
De kresne barna hadde ikke en signifikant større sannsynlighet for å være under- eller overvektige. Ekspertene tror at det skyldes at det er større sannsynlighet for at barn som er kresne vil vokse opp og være kresne også som voksne – og dermed øker sannsynligheten for matinntak av lav kvalitet.
Selv om forskerne mener dette er et område som bør studeres nærmere for å få sikrere viten, mener de likevel å ha hold for å si at funnene viste at det å prøve å gi barna spisevaner der de spiser ny og annerledes mat er viktig.
– Å være kresen i barndommen er assosiert med lavere inntak av ulike sunne matvarer blant unge voksne, heter det i studien der forfatterne anbefaler voksne å være oppmerksomme om barna er kresne.
Kresenhet er arvelig
Nettstedet Forskning.no viser til at barn må smake på den samme matretten minst ti til femten ganger før det er mulig å si om man liker det eller ikke.
– Studier viser at smaking må til – ti til femten ganger før man kan si om man liker noe eller ikke. En gang holder ikke. Jo eldre barnet blir dess flere ganger må det gjentas. Det lønner seg med andre ord å få barnet til å smake mange ganger på mye forskjellig mat helt fra det er liten. Eksponering virker, sier professor i psykologi ved NTNU, Silje Steinsbekk, til nettstedet.
Steinsbekk forsker på barns spisevaner. Hun forklarer at selv om kresenhet faktisk er arvelig, så kan foreldrene være med å påvirke.
– Oppmerksomme og empatiske foreldre er gode foreldre. Det handler om å være sensitive på barnets signaler og behov, og reagere godt på signalene som gis. Vi fant at barn som har sensitive foreldre, hadde økt risiko for mer kresenhet over tid. Vi vet ikke hvorfor det er slik. Det kan hende at disse foreldrene har vanskeligere for å stå i barnets ubehag ved eksponering, og dermed i mindre grad eksponerer barna for mat de sier de ikke liker, sier Steinsbekk.
Et stadium i utviklingen
Vanlig kresenhet regnes som et typisk stadium i barns utvikling. Dette gjør seg gjeldende i en sterk skepsis til mange smaker og konsistenser – men i ulik grad hos ulike barn. Teoriene om kresenhet er mange. Én er at det ligger i genene.
– Fra evolusjonens side er kanskje noen barn mer skeptisk til ukjent mat for å beskytte seg selv, forklarer Trine Tetlie Eik-Nes til NRK. Hun er førsteamanuensis ved NTNU og forsker på blant annet spiseatferd, spiseforstyrrelser og fedme.
I en samlestudie kom britiske forskere frem til at babyer som ammes, trolig blir mindre kresne når de blir eldre. I tillegg mener de det er sterke bevis for at de som introduseres for frukt og grønnsaker rundt 6 måneders alder, blir enklere i matveien i barneårene.