Har du fått en ubehagelig beskjed i skatteoppgjøret, er det særlig én dato du bør merke deg nå.
For mange nordmenn nærmer fristen for å betale restskatten seg raskt. Og lar du fakturaen ligge for lenge, kan regningen vokse betydelig.
Samtidig er ikke alt nødvendigvis avgjort dersom du oppdager at opplysningene i skattemeldingen er feil eller mangelfulle.
Dette må du sjekke før du betaler
Da skattemeldingene ble sendt ut tidligere i år, lå rundt 1,2 millioner nordmenn an til å få restskatt. Det foreløpige gjennomsnittsbeløpet var hele 43.200 kroner. Først når skattemeldingen er behandlet og skatteoppgjøret er klart, vet du imidlertid nøyaktig hvor mye du skal betale.
Det første du bør gjøre, er derfor å kontrollere at inntekt, gjeld, renter, formue og fradrag faktisk stemmer.
– Alle bør sjekke skattemeldingen nøye og sørge for at alle opplysninger er med slik at du betaler riktig skatt. Vi ser at flere sjekker og gjør de nødvendige endringene. Det er bra, sier skattedirektør Nina Schanke Funnemark til Din Side.
Vanlige feil kan være knyttet til fordeling av boliglån mellom ektefeller eller samboere, renter, barnepass, jobbreiser, pendling, aksjer, kryptovaluta, boligsalg og inntekter fra utleie.
Skatteetaten understreker samtidig at fradragene må være reelle og kunne dokumenteres. Alle skattemeldinger kontrolleres automatisk, og myndighetene har varslet skjerpet kontroll av blant annet finansielle forhold, kryptovaluta og fradrag.
Du kan fortsatt rette opp feil
Selv om leveringsfristen for skattemeldingen er passert, er det ikke nødvendigvis for sent å gjøre endringer.
I de fleste tilfeller kan du selv endre skattemeldingen for de tre siste inntektsårene dersom du oppdager feil eller får nye opplysninger. Har du allerede mottatt et vedtak, kan det i enkelte tilfeller være nødvendig å klage eller be Skatteetaten om en endring.
– Er alle fradragene dine kommet med? Særlig er det grunn til å kontrollere om du har skiftet jobb, hatt utgifter til barnepass, blitt pensjonist, solgt eller leid ut bolig eller fritidsbolig, drevet med aksje- og kryptohandel, eller blitt utsatt for svindel, sier skatteadvokat Trond Olsen til DinSide.
Det er likevel viktig å vite at du som hovedregel må betale restskatten innen fristen, selv om du endrer skattemeldingen eller klager på skatteoppgjøret.
Denne datoen gjelder for mange
Har du fått skatteoppgjøret i juni eller tidligere, er første betalingsfrist 20. august.
Er restskatten på mer enn 1.000 kroner, deles summen normalt i to. Den andre fakturaen har betalingsfrist 24. september. Har du mindre enn 1.000 kroner i restskatt, kommer hele beløpet på én faktura.
Fikk du ikke skatteoppgjøret før sommeren, begynner høstens løpende oppgjør i august. Da er betalingsfristen normalt tre uker etter at skatteoppgjøret er klart.
Da kan hele beløpet forfalle
Fristen for å betale restskatt uten ordinært rentetillegg var i år 1. juni, ettersom 31. mai falt på en søndag. Betalinger etter dette får et rentetillegg på 3,12 prosent, beregnet fra 1. juli 2025 og fram til første forfall.
Betaler du heller ikke fakturaen innen ordinær frist, blir det enda dyrere. Forsinkelsesrenten er fra 1. juli 2026 på 12,25 prosent.
Dersom første faktura ikke betales innen fristen, kan også beløpet på faktura nummer to forfalle umiddelbart. Det kan dermed beregnes forsinkelsesrenter på hele restskatten.
Det kan også komme gebyrer og i alvorlige tilfeller betalingsanmerkning eller trekk i lønn og ytelser dersom kravet ikke blir gjort opp.
Det beste rådet er derfor å åpne fakturaen, kontrollere opplysningene og ta kontakt med Skatteetaten tidlig dersom du ikke har mulighet til å betale.
For å unngå en ny overraskelse neste år bør du også kontrollere skattekortet for 2026. Skattekortet oppdateres ikke automatisk når inntekten, boliglånsrentene eller livssituasjonen din endrer seg.
Kilder: DinSide og Skatteetaten
