Marthe Austegard 
Småbarnsmoren, Tara Shaw, sendte inn historien om sønnen til Love What Matters, i håp om å få hjelp.
Hun forteller om den skjebnesvangre helgen, da livet endret seg fullstendig. Tara og sønnen, Ja`Kari, sin far, hadde delt omsorg for den vesle gutten. Den aktuelle helgen ba faren henne om ikke Ja`Kari kunne bli værende hos ham hele helgen. Ettersom hun selv skulle arbeide hele helgen gikk hun med på det. Hun pakket noen antrekk til sønnen, hans løve-kosedyr, satte ham i bilstolen og skulle kjøre ham til faren.
Før de kjørte dukket faren og kjæresten hans opp. Moren forteller at det var uvanlig, ettersom faren alltid insisterte på å treffes ved et treningssenter like ved hans leilighet. Hun tok sønnen ut igjen av bilstolen og ba ham vise løven til faren. Ettåringen viste stolt frem løven, akkompagnert av et svakt brøl. «Jeg vinket ha det og sa mamma elsker deg veldig høyt. Det var siste gang jeg holdt, så og kysset min ett år gamle sønn,» forteller hun til Love What Matters. Deretter kjørte faren avgårde med ettåringen.
Senere samme kveld mottok moren en telefon fra barnefarens søster. Tanten spurte om hun kunne få ha Ja`Kari hos seg et par dager, for å feire nasjonaldagen, ettersom han alt var der. Moren forsto ingenting. Avtalen var at sønnen skulle være hos barnefaren gjennom helgen, i Kentucky. Det tanten fortalte var derimot at barnefaren hadde bragt sønnen til sin hjemstat, Alabama, langt fra morens hjem.
Moren, som hadde dårlig samvittighet for at hun selv skulle arbeide på 4.juli, og dermed ikke hadde anledning til å vise sønnen hvordan nasjonaldagen feires, vurderte tantens tilbud om å ha Ja`Kari hos dem. Å feire med fettere og kusiner, få oppleve fest, morro og fyrverkeri var kanskje et bedre alternativ enn å være med en barnevakt mens moren var på jobb.
Moren forteller hvor mye hun savnet sønnen dagene de var adskilt. Hun ringte og sendte meldinger ofte, for å få oppdateringer. De video-ringte, men tanten vurderte at sønnen ble for opprørt av å se moren.
Avtalen var at sønnen skulle kjøres hjem av onkelen, ved helgens slutt. Moren sendte meldinger og spurte hvordan feiringen av nasjonaldagen hadde vært, og hvordan sønnen hadde det. Det gikk timevis før hun fikk svar og svarene var ordknappe.
Kom så raskt du kan
Til slutt ringte tanten og onkelen og ba henne om å komme til dem. Moren skjønte ingenting. Hun fikk heller ikke vite noenting. «Du må komme til Alabama så raskt du kan,» sa de bare, før de la på telefonen.
Moren forsøkte å få tak i kjæresten, for å få ham til å kjøre henne den 6,5 timers lange turen. Da ringte telefonen igjen. Denne gang var det en tante som bodde i morens nabolag som ringte. «Tara, hvem har skadet barnet ditt?» Fortvilet og forvirret svarte moren at hun ikke hadde fått noe informasjon. Etter litt snakk frem og tilbake fortalte endelig tanten «de sier at han er død».
Hele den lange bilturen forsøkte moren å få et svar ut av sønnens slektninger i Alabama, men ingen, hverken barnefaren, tanten eller onkelen ville gi henne et svar.
Etterhvert fikk moren telefonnummeret til et sykehus, hvor sønnen var. Hun ringte, og etter en stund spurte legen henne om det virkelig stemte at ingen i familien hadde kontaktet henne og fortalt om hva som hadde hendt. Etter en lang stillhet, fortsatte legen «Jeg vil begynne med å si at din sønn var nydelig. Sykepleierne og jeg gjorde alt vi kunne for å redde ham, men han druknet i bassenget. Jeg erklærte ham død kl 13.00.»
Moren ba sykehuset vente med å sende ham til obduksjon til hun hadde kommet. Hun ønsket å holde ham en siste gang.
Ulike forklaringer
Moren har fått ulike forklaringer fra sønnens slektninger om hva som hendte.
Helsepersonellet som ankom huset først forteller om kaos og forvirring. Ingen av slektningene forteller det samme om hendelsesforløpet. Det alles historier har til felles er derimot at barna har vært uten voksnes tilsyn da Ja`Kari druknet.
Barneverntjenesten i Alabama sendte saken til Kentucky, ettersom mor og sønn hadde bostedsadresse der. Barneverntjenesten i Kentucky har lukket saken. Uten at det fikk følger for tanten og onkelen og omsorgsituasjonen for deres barn.
Moren delte sin historie med Love What Matters, i håp om å få hjelp. Hun har ikke råd til å engasjere en privat etterforsker eller advokat. Men at saken er avsluttet hos både politi og barneverntjenesten syns hun er ufattelig og urettferdig.
Denne historien handler om småbarnsmoren Sarah og Amy. Har du en historie fra hverdagen eller livet ditt som kan inspirere eller kanskje motivere andre mennesker? Send den inn her. Husk også å følge oss på Facebook og Instagram.
Flere historier som denne:
- Moren fikk beskjed på sykehuset om at babyen hennes døde. 70 år senere får hun en utenkelig nyhet
- Mammaen la ut dette bildet av datteren som nesten mistet livet : Dette er hva alkohol kan forårsake