Anne C. Olsen 
Den profilerte programlederen, Harald Rønneberg, mistet sin mor i høst. Han gruet seg til den første jula uten henne.
Det var Rønneberg selv som delte den triste nyheten på Instagram.
«Kjære fine mamma, Da var vår reise over. Dette er utrolig vondt, men jeg er først og fremst veldig takknemlig for at jeg fikk ha deg i livet mitt så lenge. Du har betydd alt for meg! Og det er jeg så glad for at jeg fikk fortalt deg mange ganger», sa Rønneberg innledningsvis i innlegget der han også delte bilder av seg selv og moren.
Alle som har mistet kjære vet at første julen er spesiell. Og Rønneberg sier til TV 2 at dette blir en annerledes jul, som den første uten moren sin.
– Det gruer jeg meg litt til, skal jeg ærlig innrømme. Jeg tenker uansett alder, så er det å miste en forelder noe dritt, deler han ærlig og legger til:
– Selv om man blir eldre og har hatt dem i livet lenge, så er det like vondt for det.
Han beskriver moren som en morsom og herlig dame, som var «litt kjapp i kjeften». Han sier selv at han er heldig som hadde moren sin til han ble nesten 50 år. Det blir nå en annerledes jul for Rønneberg.
– Det blir rart, men mamma skal hedres i jula, og det har jeg tenkt å gjøre så lenge jeg lever. Livet går videre, og man skal fortsatt ta vare på de gode tingene og den kjærligheten som var der.
– Så det blir å fortelle noen morsomme historier og passe på at mamma er med oss. Det er viktig at vi får til, sier han.
Første juledag ble det rom for enda mer glede – da ble nemlig sønnen hans Ludvik åtte år gammel.
Rønneberg har flere ganger fortalt at familien er svært viktig for han. Han møtte kona Sølvi i 2001. Ti år etter giftet de seg, med et ønske om å få barn. Det gikk ni år før de lyktes.
– Vi prøvde og prøvde, men det ville seg ikke, forteller Harald Rønneberg i et intervju med VG.
De forsøkte alt, forteller han.
Under et opptak med «Camp Senkveld» der Harald Rønneberg hadde oppgaven med å være den blide gjøgleren vi kjenner fra tv-skjermene fikk kona telefonen med beskjed om at det siste mulige forsøket med assistert befruktning gikk dårlig – og at hun dermed aldri vil få bære frem sitt eget barn.
Paret gikk dermed i gang med en adopsjonsprosess. Men etter tre år stoppet alt opp på grunn av utfordringer i hentelandet Etiopia.
Det var en ting igjen å prøve – dermed begynte prosessen med å finne surrogatmor i USA.
Og for åtte år siden ble Harald og Sylvi altså foreldre til Ludvik.